Mt Blanc 4808 moh =)
Klokken er 02:30, det er mellom minus ti og minus femten grader og det er stjerneklart. Jeg står bundet fast i et taulag med tre personer på en isbre i 3800 meters høyde. Det er kun lyset fra hodelyktene våre som lyser opp rundt oss. Snøen skriker sårt og kaldt når stegjernene begynner å trampe og vi begynner å bevege oss videre oppover fjellet. Vi setter kursen mot vest Europas høyeste fjell. Den mektige og sagnomsuste Mt Blanc 4810 moh skal bestiges =)
Historien begynte for en knapp uke siden =)
Jeg er tilbake i Chamonix i Frankrike, hvor ideen om å bestige Mt Blanc ble født for tre år siden. Jeg var sammen med noen kompiser og kjørte ski i Chamonix dalen. En dag dro vi opp til Aiguille Du Midi for å kjøre på puddersnøen på Mer De Glace, breen som renner ned fra Mt Blanc massivet. Jeg sto da å kikket opp på det kritthvite fjellet og tenkte i mitt stille sinn at det ikke kunne være noe heksekunst å klatre opp på det fjellet der. Ved årsskiftet i år, bestemte jeg meg for å gjennomføre turen og samtidig tilegne meg kunnskap om hvordan kroppen fungerer i høyalpine strøk.
Jeg møtte gruppen med 7 fjellglade vandrere og guide Anders Bahr i Chamonix 19 juli, 7 dager før toppstøtet =)
Den første bestigningen av Mt Blanc ble gjort 8 august 1786 av Jacques Balmat og Michel Paccard. Statuen av førstebestiger Paccard er vendt mot Mt Blanch som skjuler seg i skylaget over breen.
Dag 1: Refuge Albert Premier
Vi startet høydetilvenningen med å stikke opp til Albert hytten som ligger i 2700 meters høyde like ved en bretunge til Tour breen. Vi gjorde en brevandring for å få sjekket breutstyret og tilpasset det slik at det ikke skulle by på problemer lengre opp i høyden.
Albert hytten med bretungen til Tour breen i bakgrunnen =)
Det var grått og regnet når vi gikk opp til Albert hytten, men vi fikk plaster på såret når det klarnet opp på kvelden. Utsikten over Tour breen og til Aiguille du Chardonnet er nydelig =)
Dag 2: Trient Refuge
Etter en god natt søvn var det på med seler og stegjern for å ta turen videre opp i fjellet. Vi spaserte videre opp Tour breen og gikk over til Trient breen i Sveits.
Midt ute på Trient breen, tåka henger lavt og det blåser surt. Planen var å gjøre en topptur på veien over til Trient hytten, men været satte en stopper for det. Guide Anders kjørte i stedet kursing i sprekk-redning. Nyttig erfaring å ha med seg siden vi skulle være på bre hele uken =)
Trient hytten i Sveits ligger på 3170 meters høyde. Godt å komme hit for å få tørket litt klær og få varm middag =)
Dag 3: Topptur til Aiguille De Tour
Vi våknet opp med sol fra skyfri himmel og en helt fantastisk utsikt over hele Trient breen og grense fjellene mellom Frankrike og Sveis. Dagen var duket for topptur før vi gikk tilbake og ned til Chamonix =)
Akkurat passert over Trient breen og begynner oppstigningen mot Aiguille du Tour 3544 moh.
Blid og fornøyd og endelig oppe på toppen =) Herlig forfriskende, ikke annet å si om det =)
Dag 4: Refuge Des Cosmiques
Etter en natt nede i lavlandet er det tilbake til høyden igjen for å fortsette avklimatiseringen. Vi tar heisen opp til Aig. du Midi og går derfra til Cosmiques hytten på 3613 moh for å ta en overnatting enda høyere. Været er surt og det snør tett. Desto større er gleden over å komme til Cosmiques hytten som uten sammeligning er den fineste og nyeste av hyttene vi besøkte =)
På vei opp siste kneiken før Cosmiques hytten =)
Hyttebygging på Fransk. En liten hytte var bygd opp på en klippe på breen like ved Cosmiques hytta =)
Det var meningen vi skulle bestige en av toppene i Mt Blanc massivet i dag, Mont Blanc du Tacul 4248 moh, men snøværet som rådde la igjen 40-60 cm med nydelig puddersnø i fjellet. Guide Anders mente snøskredfaren var så stor at det ikke var tilrådelig å gjøre toppturen. Det viste seg at han hadde rett, det løste ut to ganske store flakskred fra hengbreen under toppen mens vi passerte forbi på vei til en annen topp.
Vi kom i snakk med et rusisk par som hadde campet i telt på midt oppe i fjellsiden, og som hadde løst ut et skred på vei ned. Den rusiske damen sa på gebrokket engelsk "Verry very danger", før hun tørket snørr ut av barten sin og fyrte opp en røyk.
Liten rastepause på en av småtoppene ved Mont Blanc du Tacul.
På vei tilbake til kråkeslottet og heisene på Aiguille Du Midi 3800 moh. Fantastisk ingeniørarbeide som er utført her. Arbeidet ble påbegynt 1911 og sto ferdig i 1955. Gondolene var da verdens høyeste heissystem som løftet opp ca 2800 meter fra Chamonix og opp til toppen.
Perfekt utsikt fra Aiguille Du Midi og til Mt Blanc. Jeg står og filosoferer og ser meg selv på toppen der om ganske nøyaktig to dager =)
Panorama av høytoppene i Frankrike og Italia som stikker opp av skylaget som mye lavere en oss =) Fantastisk flott
Værutsiktene for de nærmeste dagene var meget gode så det var bare å pakke sekken og komme seg til fjells igjen. Vi reise med buss til Les Houches og videre til Bellevue med gondol. Der hoppet vi på Tramway de Mt Blanc som er Frankrikes høyesteliggende toglinje. Fra endestasjonen ventet en 1500 høydemeters stigning opp til Gouter hytten (3817 moh) som vi skulle overnatte på natten før toppstøtet.
På vei opp til Gouter hytten og på vei inn i det farligste området for vår Mt Blanc bestigningen. Vi skal klatre opp fjellryggen opp til hytten og vi skal passere den beryktede Grand Couloir. Det er en snørenne som går ned langs hele fjellet. Her løsner det ofte stein som kommer ned i stor fart og som kan treffe de som er på vei opp. Heldigvis ble ikke vi en del av den dårlige statistikken til snørenna :P
Endelig oppe på Gouter hytten. Hytten henger luftig i skillet mellom fjellet og breen.
Liten utkikk opp mot fjellet og opp mot Dome du Gouter. Bare noen få timer til vi skal avgårde =)
Vi starter som et av de første taulagene ut fra Gouter og opp mot Dome du Gouter. Vi beveger oss med jevne og sakte skritt oppover. Desverre kom det inn et skysystem inn over toppen i det vi passerte Vallot bivouac'en på ca 4400 meters høyde. Med skyene kom også en ganske så sterk og nedkjølende vind som ekstra krydder på turen :P
På vei opp Bosses ryggen. Ryktene sier at utsikten her skal være helt enorm.
Siste kneiken opp mot toppen =)
Endelig oppe på toppen, og det føles meget bra =) Gleden over å ha knekt selvest Mt Blanc er stor. Kort rastepause på toppen før den lange turen tilbake til Chanonix begynner =)
Jeg drar ned med visshet om at om at kroppen tåler store høyder. Lukter Kilimanjaro til neste år ;)
Historien begynte for en knapp uke siden =)
Jeg møtte gruppen med 7 fjellglade vandrere og guide Anders Bahr i Chamonix 19 juli, 7 dager før toppstøtet =)
Den første bestigningen av Mt Blanc ble gjort 8 august 1786 av Jacques Balmat og Michel Paccard. Statuen av førstebestiger Paccard er vendt mot Mt Blanch som skjuler seg i skylaget over breen.
Dag 1: Refuge Albert Premier
Vi startet høydetilvenningen med å stikke opp til Albert hytten som ligger i 2700 meters høyde like ved en bretunge til Tour breen. Vi gjorde en brevandring for å få sjekket breutstyret og tilpasset det slik at det ikke skulle by på problemer lengre opp i høyden.
Det var grått og regnet når vi gikk opp til Albert hytten, men vi fikk plaster på såret når det klarnet opp på kvelden. Utsikten over Tour breen og til Aiguille du Chardonnet er nydelig =)
Dag 2: Trient Refuge
Etter en god natt søvn var det på med seler og stegjern for å ta turen videre opp i fjellet. Vi spaserte videre opp Tour breen og gikk over til Trient breen i Sveits.
Midt ute på Trient breen, tåka henger lavt og det blåser surt. Planen var å gjøre en topptur på veien over til Trient hytten, men været satte en stopper for det. Guide Anders kjørte i stedet kursing i sprekk-redning. Nyttig erfaring å ha med seg siden vi skulle være på bre hele uken =)
Trient hytten i Sveits ligger på 3170 meters høyde. Godt å komme hit for å få tørket litt klær og få varm middag =)
Dag 3: Topptur til Aiguille De Tour
Vi våknet opp med sol fra skyfri himmel og en helt fantastisk utsikt over hele Trient breen og grense fjellene mellom Frankrike og Sveis. Dagen var duket for topptur før vi gikk tilbake og ned til Chamonix =)
Akkurat passert over Trient breen og begynner oppstigningen mot Aiguille du Tour 3544 moh.
Blid og fornøyd og endelig oppe på toppen =) Herlig forfriskende, ikke annet å si om det =)
Dag 4: Refuge Des Cosmiques
Etter en natt nede i lavlandet er det tilbake til høyden igjen for å fortsette avklimatiseringen. Vi tar heisen opp til Aig. du Midi og går derfra til Cosmiques hytten på 3613 moh for å ta en overnatting enda høyere. Været er surt og det snør tett. Desto større er gleden over å komme til Cosmiques hytten som uten sammeligning er den fineste og nyeste av hyttene vi besøkte =)
På vei opp siste kneiken før Cosmiques hytten =)
Hyttebygging på Fransk. En liten hytte var bygd opp på en klippe på breen like ved Cosmiques hytta =)
Det var meningen vi skulle bestige en av toppene i Mt Blanc massivet i dag, Mont Blanc du Tacul 4248 moh, men snøværet som rådde la igjen 40-60 cm med nydelig puddersnø i fjellet. Guide Anders mente snøskredfaren var så stor at det ikke var tilrådelig å gjøre toppturen. Det viste seg at han hadde rett, det løste ut to ganske store flakskred fra hengbreen under toppen mens vi passerte forbi på vei til en annen topp.
Vi kom i snakk med et rusisk par som hadde campet i telt på midt oppe i fjellsiden, og som hadde løst ut et skred på vei ned. Den rusiske damen sa på gebrokket engelsk "Verry very danger", før hun tørket snørr ut av barten sin og fyrte opp en røyk.
Liten rastepause på en av småtoppene ved Mont Blanc du Tacul.
På vei tilbake til kråkeslottet og heisene på Aiguille Du Midi 3800 moh. Fantastisk ingeniørarbeide som er utført her. Arbeidet ble påbegynt 1911 og sto ferdig i 1955. Gondolene var da verdens høyeste heissystem som løftet opp ca 2800 meter fra Chamonix og opp til toppen.
Perfekt utsikt fra Aiguille Du Midi og til Mt Blanc. Jeg står og filosoferer og ser meg selv på toppen der om ganske nøyaktig to dager =)
Panorama av høytoppene i Frankrike og Italia som stikker opp av skylaget som mye lavere en oss =) Fantastisk flott
Dag 5: Gouter Refuge
Værutsiktene for de nærmeste dagene var meget gode så det var bare å pakke sekken og komme seg til fjells igjen. Vi reise med buss til Les Houches og videre til Bellevue med gondol. Der hoppet vi på Tramway de Mt Blanc som er Frankrikes høyesteliggende toglinje. Fra endestasjonen ventet en 1500 høydemeters stigning opp til Gouter hytten (3817 moh) som vi skulle overnatte på natten før toppstøtet.
På vei opp til Gouter hytten og på vei inn i det farligste området for vår Mt Blanc bestigningen. Vi skal klatre opp fjellryggen opp til hytten og vi skal passere den beryktede Grand Couloir. Det er en snørenne som går ned langs hele fjellet. Her løsner det ofte stein som kommer ned i stor fart og som kan treffe de som er på vei opp. Heldigvis ble ikke vi en del av den dårlige statistikken til snørenna :P
Endelig oppe på Gouter hytten. Hytten henger luftig i skillet mellom fjellet og breen.
Liten utkikk opp mot fjellet og opp mot Dome du Gouter. Bare noen få timer til vi skal avgårde =)
Dag 6: Toppstøtet til Mt Blanc
Vi starter som et av de første taulagene ut fra Gouter og opp mot Dome du Gouter. Vi beveger oss med jevne og sakte skritt oppover. Desverre kom det inn et skysystem inn over toppen i det vi passerte Vallot bivouac'en på ca 4400 meters høyde. Med skyene kom også en ganske så sterk og nedkjølende vind som ekstra krydder på turen :P
På vei opp Bosses ryggen. Ryktene sier at utsikten her skal være helt enorm.
Siste kneiken opp mot toppen =)
Endelig oppe på toppen, og det føles meget bra =) Gleden over å ha knekt selvest Mt Blanc er stor. Kort rastepause på toppen før den lange turen tilbake til Chanonix begynner =)
Jeg drar ned med visshet om at om at kroppen tåler store høyder. Lukter Kilimanjaro til neste år ;)
Kommentarer
WOWWWWW!
HVA DU IKKE KLARER, DU DOBBELNILSSEN! HAR IKKE ORD!
Stolt over å lese alt du får til!
Med et beundrende blikk over bildene dine, igjen! ...tilstår jeg at vi nettopp kommer heim fra en kveldstur til Innerklubben på Halsa.
Lever meg forsatt inn i beskrivelsen du gjør av turene dine, og kjenner det ble litt brrrr kaldt... men det er jo 15 grader pluss ute :)
Nytt takk! fra Meg.
Har ventet spent noen dager på innlegget, og endelig!!!
Takket være ord og bilder tror jeg nesten at jeg var med i sekken.
Kjenner langt inn i hjerterota mi at dette absolutt må få deg til å føle at du LEVER..........!
Kjenner også på denne følelsen av misunnelse, men det er ikke så verst å være fornøyd med "småturer" heller. (som til Innerklubben)
Inntil, Anne.
Takk for d Anne =) Følete i aller høyeste grad at jeg levde på den turen. Var en helt fatastisk opplevelse =) Får hive deg med til Afrika og Kilimanjaro til neste år =)