Hardangerviddas klassiker

Helt siden jeg bodde i Telemark for skikkelig lenge siden ble drømmen om å oppleve Hardangervidda skapt. Bøker og kart ble kjøpt inn og jeg brukte sikkert hundrevis av timer med planlegging og dagdrømming om vidda. Etterhvert flyttet jeg tilbake til nord-norge og kom meg derfor aldri så langt inn på vidda som jeg planla. Drømmen bleknet etterhvert bort. 

Tidlig i år satt jeg og pratet fjell og fiske med kollega Ole Petter på jobb. Han fortalte meg at han planla å gå turen over Hardangervidda i sommer med fiskestang og telt. Starte i Mogen i Telemark og komme ned fra vidda i Husadalen i Kinsarvik Hordaland. En distanse på ca 96 kilometer. Jeg øyner en muligheten til å bli med på turen og oppleve litt av Norges største Nasjonalpark på 3422 km², og ikke minst få oppleve det fantastiske Kinsovassdraget der vi skulle avslutte turen vår. 

Hardangervidda er fantastisk, den er Europas største høyfjellsplatå på 8600 km²  Det er også det sørligste sted i Norge hvor en finner Artiske flora og fauna. Både Fritjof Nansen og Roald Amundsen forberedte seg for sine polare ekspedisjoner på Hardangervidda. Det gikk dog nesten galt for Amundsen i det herrens år 1896, turen over vidda tok nesten livet av Nasjonalhelten vår. Han skulle, i likhet med meg og Ole Petter, krysse over Hardangervidda fra Mogen til Garen i Eidsfjord i Hordaland, ikke så langt unna Kinsarvik som er vårt mål.  I boken "Mitt liv som polarforsker" skriver han følgende om sin kryssing av Hardangervidda. 

«Den var fyllt av likeså hårde påkjenninger og store farer som nogen av dem det senere har vært min lodd å møte i polaregnene.»

Med sånne visdomsord i bakhodet starter vi vår ferd ferd over Hardangervidda :) 

Jeg ligger henslengt i teltet mitt og venter på at vannet skal koke opp. Tankene filosoferer i retning av at jeg faktisk sitter i min egen drøm, drømmen om den storslåtte Hardangervidda. Jeg konkluderer med at livet kan sikkert være bedre men det trenger det ikke, jeg har det helt perfekt :) 

Vi mønstrer på Fjellvåken II på Møsvatn som bringer oss langt inn på vidda, nesten helt til døra på Mogen turisthytte som ligger 4 mil unna.

Snille kollega Elen fra Rjukan hentet oss på bussterminalen på Notodden og kjørte oss helt opp til Møsvatn. Med på turen fikk vi en skikkelig flott sightseeing med gode historier på kjøpet :)  

En kort stopp på ærverdige Mogen turisthytte for å kjøpe fiskekort. Hytten er en av de eldste turisthyttene på vidda og ligger praktfult til ved vestenden av Møsvatn 950 meter over havet.

Et tilbakeblikk til Mogen og Møsvatn, vi er nesten ferdige med oppstigningen til Hardangervidda.

Og foran oss ligger den flate langstrakte vidda. Et fantastisk skue og område med utallige fiskevann som bare ligger å venter på oss.

Kveldstemning ved Grisletjønni :)

Første natt på vidda er over. Herlig å våkne opp til sol fra skyfri himmel :)  

Fine farger i fjellet, vidda er flat og øyet bærer langt avgårde

Fiske og innlagt lønsjpause ved elveutløpet til Gjuvsjåen.

Solnedgang ved Langebuåne. 

Store elver må krysses på vår ved ferd og heldigvis er det bro over de største. Elven ved Bremafoten har stor vannføring.

Midt på Hardangervidda ligger Sandhaug turisthytte, som har praktfull utsikt over høyfjellsområdet rundt. Etter noen dager i telt er Sandhaug et perfekt stoppested for å spise lunsj og sjekke værmeldingen for de kommende dagene. 

Teltleir ved et nydelig vann i nesten 1300 meters høyde ved Nordvatnet. Det blåser litt oppe i høyden men vi finner le bak en liten knaus.

Det er mørke skyer i luften og værmeldingen som jeg har lastet ned bekrefter at dagene med godvær er over.

Etter tre dager med fint vær treffer regnet oss, men heldigvis ikke så mye som det er meldt. 

Mellom Sandhaug og Hadlaskardet møter vi på Sørfjordingsrindane, noen kilometerlang bølgeformet Eskerere. Disse merkelige slyngende sand og grys ryggene midt oppe i det ellers så flate landskapet, er avsetninger fra smeltevannselver inne i isbreen som en gang lå her.

Stien videre vestover går på toppen av Eskeren, de er tørre og lette å gå på så vi spiser kilometer raskt. 

Ved nedgangen til Hadlaskardet møtet vi årets forsyning av fårikål som er ute på sommerbeite i fjellet.  

Gamle kulturminner, steinbygging kan de på vestlandet.

Det flate viddelandskapet er over og vi møter endelig på litt mere kuppert terreng, noe som forteller oss at vi nærmer oss kysten på Vestlandet. 

Vi har passert Fagarli med god margin og er på strak kurs vestover mot Stavali turisthytte og Kinsovassdraget. 

Vi har passert vannskillet med god margin, bekkene og elvene renner i retning av Kinso og de fire store fossene i Husadalen, et syn jeg gleder meg til å oppleve :) 

Utsikt rett mot Stavalivatnet og Stavali Turisthytte. Siste natt på vidda blir innlosjert på den flotte hytten med god mat og drikke som tilbehør. 

På vår vei ned fra Stavali passerer vi en flott og velholdt seter støl :) 

Vi hører Søtefossen lenge før vi ser den. Lyden av vannet som faller totalt 243 meter bærer godt. De fire fossene faller tilsammen over 600 meter på sin ferd ned fra fjellet til havet. Fossefallene i Husadalen kan ta pusten fra de fleste. Fossene ligger innenfor Hardangervidda Nasjonalpark og er derfor fredet. Heldigvis. Dalen må jo være en av Kongerikets vakreste.

Jeg føler meg godt til sinns i det vi avslutter turen og tar bussen videre til Voss og Bergen. Jeg har i alle år lurt på om Hardangervidda skulle være så fin i virkeligheten som i bøkene. Nå vet jeg det, den er finere :)