Zion Nasjonalpark Utah

.

Zion Canyon i Utah ble erklært som vernet allerede 1909 og fikk status som nasjonalpark i 1919. Området er som en miniatyr av storebror Grand Canyon, bare mindre og grønnere. Nasjonalparken omfavner flere typer landskapsområder, blant annet ørken og barskog. Dette gjør at Zion er frodig og har et rikt dyreliv.

Virgin elven som renner gjennom dalen, har gjennom årenes løp har gravd ut Zion Canyon i den porøse rødlige Navajo sandsteinen og lagd en imponerende grøft som er 800 meter på det dypeste. Zion er som et utstillingsvindu for de geologiske prosessene som har og som fortsatt former området.

 

Etter å ha krysset det øde ørkenlandskapet i Nevada og Arizona, kommer vi inn til Springdale og Zion nasjonalpark.  De tre "Patriarkene" er det første som møter oss i det vi entrer inn i Zion Canyon. Fjellene ser fantastisk flotte ut med der de står med rød kropp og hvit krone.

Angels Landing er dagens turmål. Fjelltoppen skal vistnok kun være mulig å bestige dersom man er en Engel og utstyrt med vinger, derav navnet Angels Landing. Men det var før tre turglade Nordlendinger entret dalen og satte en effektiv stopper for den myten =)

Herrene Norheim og Johansen tar en liten pust i bakken før den siste luftige stigningen opp til toppen

En liten Chipmunk kikker med bedende og tårevåte øyne opp på på oss og håper på å få ta del i turmaten vår. Tror den skal prise seg lykkelig for at den ikke ble en del av turmaten =)

Siste kneika opp til toppen. Utsikten  begynner å forme seg =)

Utsikt tilbake til den smale, smale eggen vi akkurat har passert. Fallhøyden er formidabel på begge sider =)

Oppe på toppen er det bare å benke seg og beundre den fantastiske utsikten over Zion Canyon . 

Virgin elva slynger seg sakte gjennom dalen og gjør en stor u-sving før den fortsetter sin ferd mot stillehavet. Mektige klippevegger her =)

Riverside trail, stien lang elven slutter her. Det skal være mulig å vandre et betydelig stykke videre opp elven til Zion narrows, som skal være et av de mest spektakulære naturopplevelsene i Zion.

Rikt dyreliv i Zion og Ekornene var tamme og tett som hagel. Det er registrert 289 fuglearter og 75 ulike pattedyrarter i Zion.

Kveldsstemning i Zion. Vi nyter solnedgangen og den siste kvelden, før kursen settes mot Las Vegas og en dybdestudie i dyrelivet og nattelivet der....   c",)


.

Dødens dal

November og møkkaværet er kommet. Utenfor leilighetens isolerte vegger er det surt, kaldt, vått og mørkt. Bare å pakke kofferten og sette kursen vestover til et sted det solen skinner og regnet glimrer med sitt fravær. Hva er vel mer naturlig å reise til et av de varmeste og tørreste steder på hele jordkloden, nemlig Death Valley.

Death Valley er et ugjestmildt stykke natur som ligger i grenseområdet mellom California og Nevada i Usa. Det unike ørkenområdet med sine sanddyner, Canyon's, saltsletter, fjell og spesielle geologi ble vernet som nasjonalpark i 1933 og dekker ikke mindre en 13 600 km^2.

Navnet til området stammer fra tiden da de første Europeiske boseterene skulle vandre vest mot Gullfeltene i California. De slet i ukesvis med å finne farbar vei ut av dalen. Da de omsider klarte det, snudde en av kvinnene seg og sa "Goodbye Death Valley". Siden da ble navnet hengende på området.

10 Juli 1913 ble det målt 56,7 grader i Furnace Creek noe som gir et bra bilde over klimaet i området. Temperaturen er fortsatt stående varmerekord for Nord Amerika.


Moving Rocks @ Racetrack Playa 

Racetrack Playa er stor inntørket innsjø som ligger i 1130 moh i den nordvestre del av Dødens dal. Sletten er ca 4,5 km lang og ca 2 km bred, og den er ekstremt flat. Høydeforskjellen er bare 4 cm.


Det som er så spesielt med Racetrack er de mystiske seilende steinene. Steinene på sletten beveger sakte bortover og etterlater seg et meget synlig spor. Ingen har noensinne observert hvordan steinene forflytter seg, men en teori går ut på at steinene blir forflyttet av sterk vind når gjørmen er fuktig og friksjonen lav.

En annen teori er at nærheten til det topphemmelige militær området "Area 51" og Ufo'ene som angivelig finnes der, er årsaken til steinenes forflytning.

En passelig stor stein har etterlatt seg et ganske så markant spor i den oktagonalmønstrede inntørkede gjørmen. Fasinerende, ikke sant ?

Masse steiner som har etterlatt seg spor som går i kryss og tvers =)

Det sies at forflytningen skjer en gang i løpet av en 2-3 års periode og at sporene varer i 3-4 år.

Ikke mye vegetasjon i denne delen av Mojave ørkenen, men en skog av Joshua Trees holdt til langs veien til Racetrack. Snål buske =)

Titus Canyon

Titus Canyon er dyp grøft som går tvers gjennom de mektige Grapevine fjellene. Her er det jo selvsagt laget en grusvei  noe som gjør studiet av Titus til en lek, spes når det gjøres med en leid Jeep.

 Spennende å kjøre gjennom denne smale kløften med skyhøye kalksteinsvegger som går rett til himmels på hver side av bilen.

Inngangen til The narrows, det smaleste partiet i Titus Canyon. Her var det knapt en bilbredde på enkelte steder =)

Liten filmsnutt fra smalpartiet =)

Dantes Peak

En toppbestigning hører selvsagt med i ethvert besøk i nasjonalparker, og i så måte så utmerket Dantes Peak seg som et naturlig valg. Toppen har med sine 1667 høydemeter en meget god utsikt over store deler av Death Valley. Utsikten er spesielt god til saltslettene i Badwater området, som er et av de varmeste stedene på jorden og det nest laveste punktet på den vestlige halvkule (- 85 moh).

Saltslettene i Badwater lyser opp som nysnø nede i dalen under oss. Furnace Creek ligger ca 25 km lenger opp i dalen.

Badwater - Salt Flats

Nede ved det laveste punktet i Dødens dal ligger Saltslettene i Badwater området. Slettene strekker seg 520 km² i dalen mellom fjellkjedene som ligger på hver side. 85 meter opp i fjellsiden står det et skilt som er merket med hvor havnivået er. Navnet Badwater kommer fra en landmåler som reiste gjennom dalen. Han fikk ikke eselet sitt til å drikke i vannpyttene, og han noterte da Badwater på kartet. Sånn fikk området navnet sitt.

Vannpyttene ved Badwater. Tipper at det er fint å salte fisk her =)

Posering ved det nest laveste punktet på den vestlige halvkule. Merkelig å være 85 meter under havnivå, men som nordlending tilpasser jeg meg helt naturlig til dette miljøet også.

Saltkrystallene lager fine og kaotiske mønstre =)

I en høyerliggende og tørrere del av saltslettene i Badwater, ligger Devil's Golf Course. Store skulpturer av salt og mineraler ligger spredt over et stort område.  Det sies at kun djevelen selv kan klare å spille golf i slike omgivelser, derav navnet.

The Dunes

Ingen ørken uten sanddyner, ca 1 % av ørkenen i Death Valley består av sanddyner. De porøse fjellene rundt dalen, fyller opp med sand etterhvert som de blir errodert av vind og vann. Den høyeste i Mesquite er ca 30 meter høy.

Panorama over Mesquite Flat Dunes. Fint å gå barfot i den fine sanden her mens en kikker seg engstelig rundt etter skorpionene og klapperslangene som bor her =)

Mosaic Canyon

Death Valley har mange Canyon's og Mosaic Canyon er ev de. Vannet har gjennom tidenes løp skjært et smal og svingete leie gjennom Tucki fjellet og skapt et ganske så imponerende skue. Lag med sedimenter ligger i kakelag på blankpollert Marmor, noe som gir en fantastisk effekt.

Finpolerte marmorvegger med kakelag av sedimenter.

Mosaikken i kakelagene finstuderes =)

Artist Palette

Artist Palette er en fargeklatt i Death Valley. Fargene grønn, rosa, gul og rød lyser opp i det ellers så golde ørkenlandskapet.

 Mye fargerike mineraler her =)

Badland's @ Zabriskie point

På vei ut av Death Valley og på vei til nye eventyr. Det hører med å gjøre en stopp i Zabriskie point for å se på solnedgangen i ørkenen og få utsikt over et ganske så dramatisk landskap. Badlands er et begrep som benyttes om terreng som naturen har herjet vilt med og som er vanskelig å forsere. Omgivelsene her er et godt eksempel på det.

Solen går ned i vest og kontrastene kommer godt frem. Bjutifull =)

Kun et ord kan beskrive naturen her: " Rimelig fantastisk" !

Og med det, så settes kursen mot Utah og fjellområdene i Zion Nasjonalpark.

Fresk tur til Øvre Tiedemannsvatn

 Tåka henger lavt i fjellene i Glomfjord og regnet pisker tidvis kraftig ned. Jeg sitter i sofaens lune favn i leiligheten i Ørretbekken terasse, og har en brennende lyst til å stikke til fjells for å fiske.

Bare en ting å gjøre med det, jeg bestemmer meg for å pakke sekken og stikke opp til Tidemannvatnan for å prøve fiskelykken.

  

Oppe ved Øvre Tidemanns og får rigget opp Lavvoen. Jeg er våt til skinnet og alt som ikke  er er pakket i vanntette poser i sekken er gjennomvått. Det renner en hel desiliter vann ut av reiseradioen min når jeg plukker den ut av sekken.

Uansett er jeg like blid, sånne bagateller henger man seg ikke opp i =)

Kartutsnitt over Tiedemannsvatnan. De åtte små og store vatnan ligger fint plassert ved foten av Østre Reben i et ugjestmildt og vilt landskap i 600 - 800 meters høyde.

Jeg startet turen opp til vatnan fra Rallarstia på Fykan og kom ned til Glomfjord dagen etterpå. Jeg gikk ned fra fjellet langs den forlatte og forlengst overgrodde stien ned flågan på vestsiden av Reben, og endte opp på Jæra.

 Det ser ut som en sigøynerleir i Lavvoen min, utenfor pisker regnet i lavvoen og vinden river i duken. Jeg koser meg med god mat og kaffe mens primusen tørker opp våte klær =)

Været letter opp utover kvelden og det slutter å regne. Jeg tar meg en tur opp i toppene og beundrer solnedgangen som skinner rødt langt ute i havet. Lysene fra bebyggelsen i Glomfjord lyser opp trygt nede i dalen.

Jeg ligger å småslumrer i teltet å vurderer å stå opp, klokken er 07:19.  Det hadde vært litt vind utover natten, men med stormbarduneringen sto Lavvoen stø som ei klippe. Jeg hører ei voldsom vindrufsa (vindkast) kommer bortover vannet. Vinden tar god tak i Lavvoen og begynner å riste den. Det ender med det vinden er så sterk at den knekker stanga og legger duken flat. Er bare å stå opp og finne seg en vei ut av duken og begynne å pakke :P

Jeg kontaktet Helsport når jeg kom ned for å sjekke om det var mulig å få tak i en ny stangdel til Lavvoen. Allerede lørdag lå delen i posten, og jeg betalte ingenting for det. Helsport skal ha takk for imponerende holdning til kundene og fantastisk service =) De ligger godt an til å bli leverandør av 4-sesongers teltet som skal kjøpes inn i høst.

Øvre Tidemannsvatn. Østre Reben til høyre i bildet, Stor Ruffen glimrer med sitt nærvær i bakgrunnen.

Tidemannsvatnene ligger på rekke og rad, og utikten ned mot Glomfjord er helt fantastisk =) Fine lysforhold gjør at kontrastene i fjellene kommer godt frem.

Er bare å finne en farbar vei ned til lavlandet .....

Bygda mi =)

Hele Glomfjord sett fra flågan ved Reben.

.

Svenska flaggans dag =)

Det er 2 September og jeg stikker en snartur opp på Selstadtinden for å få en trimtur i det fine været. Når jeg kommer opp så er det vanskelig å unngå å se stort Svensk flagg som er plantet på toppen av fjellet. Ikke hverdagskost å finne noe sånt i den norske fjellhejmen =)

Jeg finner det helt naturlig å feire Svenska flaggans dag på toppen selv om den vanligvis feires 6. Juni.

 Svenske flagget vaier fine i den lune fønvinden på toppen av Selstadtinden =)

Nydelig utsikt over til Glombreen, Tverrfjell og Istindan. Ikke lenge igjen før fjellene er snødekte. Er bare å finne frem skiene og gjøre seg klar ;)

.

Lagovatnet

Lago er i sannheten en idyllisk perle på fjellet, og jeg kan ikke unngå å stikke innom når jeg er i nærheten. Vannet ligger ved foten av Urdfjellet og Làhku området på grensen mellom Gildeskål og Beiarn, og bare et steinkast fra Sundvann.

Làhku er blitt forestlått som navn på den nye 188 km²  store nasjonalparken som omfatter vern av store deler av Glomfjellet / Sundsfjordfjellet og også Lagovatnet. Navnet Làhku betyr vistnok nedsenket slette, noe som er ganske beskrivende for Karstlandskapet som ligger klemt mellom fjellene =)

Karutsnitt over Lago

Jeg starter turen opp til Lago ved elveutløpet som ender ut i Sundvatn.
.

Jeg følger elva til den forsvinner inn i fjellet. Heldigvis finner jeg igjen elva på andre siden av knausen.

Vakre og idyliske Lago ligger blikkestille. Jeg tar meg en runde rundt vannet og fisker og filosoferer =)
.

Ååååh. Mosen har grodd sammen til et hjerte ;)

For første gang på alle de årene jeg har vandret på snaufjellet, fikk jeg se en Jordugle i nærmere øyesyn. Den sirkulerte rundt meg flere ganger og var åpenbart nysgjerrig på hvem jeg var. Den lurte helt sikkert på om jeg var egnet føde til de små Uglebarna som lå i reiret like ved. Heldigvis fant den meg ikke brukbar  ;)

Jordugla hekker i traktene våre når smågnagerene er tallrike, som i år. Artig opplevelse som settes i banken for gode minner ;)

..

Balsam for sjelen =)

Området rundt Sundvann i Gildeskål er et helt fantastisk turområde. Området er krydret med småvann, kulper og elver, i motsetning til andre deler av Glomfjellet er det også en del skogsvegetasjon noe som gjør det grønt og frodig. Og som om ikke det skulle være nok, så finnes det en del grotter her som kan være fine å utforske  =)

Jeg benytteter den fine morgenen til å følge elvas løp fra Sundvatn, via Forsvatn og ned til Fellvatn. Fiskestang, fotoapparat og svartkaffekjelen er med som standard utstyr ;) 

Kartutsnitt over området. Den blå streken markerer Dnt merket tursti fra Navnlaussvatn på Glomfjellet til Langvatn på Sundsfjordfjellet.

Forsvatn ligger blikk stille, ikke en krusning på blåe vannet. Stort er det ikke, ca 400 meter langt og knappe 200 meter bredt. Fellvasstinden og Urdfjellet i bakgrunnen 

Elva fra Forsvatn bekker nedover og begynner sin ferd ned mot Fellvatn.

Fossefallet og forstøvningen av vannet må jo selvsagt studeres så nærme som mulig. Friksjonskoeffisienten til fjellstøvlene mine får seg en test på de glatte bergene :P

Fossen deler seg og samles igjen i kulpenn rett nedenfor. Lenger ned forsvinner elva i ei elvegrotte. Her tar jeg lønsj og koker kaffe mens jeg sitter å hører den berolige buldringen fra fossen.

Sånt er balsam for sjelen =)

.

Elva dukker opp igjen etter en ferd i jordens indre, og jeg følger den videre nedover.

Nede ved Jordbrua ved Fellvatn.

Naturen har valgt å grave seg ned i fjellet for å lage en høyst naturlig jordbru slik at en kan passere over uten å bli våt på beina. Praktisk, spesielt når elva er stor =)

Er jo helt umulig å unngå å utforske elvegrotten =) Ekstra spennende blir det når buldringen av elva klinger godt i veggene inne i grotten.

Nærkontakt med elva i grotten =)

På Fellvatn siden av jordbruen. Snedig med elva som kommer rett ut av fjellet =)

Playa del Fellvatn. De hvite strendene i det ned tappete vannet gjør at jeg i et nanosekund tror jeg er i syden. Nyter den fine beach'en før jeg begir meg tilbake til Sundvatnhytta, blid og fornøyd  =)

.