Isgrotting på Svartisen

 Desember ble en nydelig skimåned selv om snødekket i lavlandet var tynt og lite å skryte av. Jeg har heldigvis Svartisen som nabo, en god nabo som byr på skisesong gjennom hele året. Det blir derfor mange turer opp på breen, og av og til er man heldige og kommer over skjulte perler som naturen har gjemt bort. 

På vei opp til en av Nunatakene på Svartisen dukker plutselig opp en inngang til en isgrotte som smeltevannet har gravd ut. Inngangen ligger i kontaktflaten mellom bre og berg og er formet i en perfekt bue. Nysgjerrigheten blir stor, sånt må jo bare sjekkes ut. 

Det er helt stille i grotten, østavinden utenfor blir borte og de eneste lydene som høres er våre egne.  Grotten er ikke lang, men skaper likevel et veldig spennende element på toppturen.

50 shades of blue, på vei ut av isgrotten kommer de kalde dype blåfargene til rette på de glasserte formasjonene i taket. Jeg nyter øyeblikket så lenge jeg kan vel vitende om at den snikende østavinden venter på utsiden av grotten.