Nord-Saulo, Norges høyeste grensefjell :)

Mitt første møte med Nord-Saulo var i en turrapport på Fjellforum skrevet av Jan Inge Karlsen. Hans beskrivelse av turen og fjellet vekket nysgjerrigheten min såpass at jeg fikk lyst til å undersøke det nærmere.
Fjellet har utrolig mye å by på. Nord-Saulo er 1768 meter høy, med en primærfaktor på 1040 meter og en sekundærfaktor på 18,2 kilometer. Det ligger helt på grensen mellom Saltdal kommune i Norge og Arjeplog kommune i Sverige. Det som fenger meg mest med fjellet er at det er Kongerikets høyeste grensefjell. Og det er ikke ille når en tenker på at riksgrensen strekker seg 2652 kilometer fra Skagerak til Nordishavet.

Jeg leste på Petter Bjørnstads fjellside som skriver at den første oppgangen av Norges grense ble gjort i det herrens år av 1762, og kommisjonen beskrev følgende om Nord-Saulo:

"...og endelig op for det høye field Nord Saulo, som er det 290de Rigsmærke, hvilket ikke allene bliver en uryggelig og sikker størke for linierne norden og søndenfor, men er desuden rundt om paa lang Vei kjendelig, saa som det ligger for sig selv allene uten at hænge sammen med noget andet field. Det er aldeles ubestigelig deels for Snee og Iis hvormed det paa adskillige steder, men mest paa den østre Side er bedækt, deels og for dets brathed og steilhed, saa at intet Røse derpaa kunde sættes; ovenpaa har det 2de meget høye topper eller Tioker i Nord og Sør beliggende imellom hvilke Rigspuncten er ansadt, som de terminerer liniernes strækning Sørefter til Skarjahagorri og nord efter til Røset no. 238 i Steendalen."

Jeg trekker opp glidelåsen på teltet og kikker ut. 

Smilet strekker seg fra øre til øre i det jeg oppdager at værgudene er rause med meg. Dette ser ut til å bli en god dag, solen skinner fra skyfri himmel :) 

Det er nydelige høstfarger farger i fjellet rund Balvatnet. Jeg labber med sekken fra Coarvi hytta i retning mot Mavas fjellstue i Sverige. Gps svikter meg for første gang og det lave skylaget i fjellene gjør at planene mot å gå en direkte rute til campen ved Stjernevatnan utgår. Jeg velger å gå til vatnet Gårojavrasi og stikke ut kompasskurs til Stjernevatna derfra.

Arti å se litt dyrelivet, en Lemmen gjemmer seg i hulen sin. Den er sikkert nervøs for at jeg skal kaste den i kaffekjelen og koke suppe på den "Lars Monsen" style. 

Tåken letter litt i det jeg ankommer Stjernevatna. Mørket kommer snikende og det er bare å finne en fin teltplass for natten.

Nydelig utsikt til Majesteten Nord-Saulo og lillebror Ballek fra teltplassen min :) 

Jeg har passert grensen til Sverige og møter en av beboerene der. Den er ikke særlig interessert i å hilse på meg, selv om jeg både lokker med sjokolade og Joiker etter beste evne. Jaja, reinskav får en heldigvis kjøpt i butikken !

Nord Saulo består av 2 topper, hvor den sørligste er den høyeste. Stegjernene kom godt med i forseringen av snøskavelen som ligger på østsiden av fjellet.

Oioi, for en utsikt som åpenbarer seg fra toppen. Hele rekken av stortopper rundt Sulitjelmaisen. Vardetoppen, Stortoppen, Knekten, Dama og Suliskongen vises i all sin prakt. Fantastisk utsikt over de enorme øde fjellområdene på Svensk side også. Dette er virkelig noe som smaker :)

Utsikten over Kongeriket Norge. Den svære innlandssjøen Balvatnet blir liten fra denne høyden. Disen begrenser muligheten til å gjenkjenne kjente tinder, men Ølfjelle og noen av toppene rundt Beiarn og Svartisen gjenkjennes. 

Det var selvsagt obligatorisk å besøke den nordligste toppen av Nord-Saulo. Den er litt lavere, bare 1756 meter høy. 

Rypa skvetter nervøst til værs i det jeg labber glad og fornøyd tilbake til bilen. Endelig er Nordre Saulo strøket ut av listen min :)