Ølfjellet, beistet på Saltfjellet

Etter gårdagens oppvarming på Solvågtinden har blikket og fokus rettet seg på et beist av et fjell som ligger på andre siden av dalen, nemlig Ølfjellet/Ørfjellet.

Ølfjellet er Imponerende. Med sine 1751 meter er det ikke bare Saltfjellets høyeste, men det er også blant Norges fjell med høyest primær og sekundærfaktor.
Med en primærfaktor på 1073 meter ligger det på 50 ende plass over fjell med høyest primærfakor i Norge. Mer imponerende er at den ligger på 24 plass blant Kongerikets fjell med lengst sekundærfaktor. Med en faktor på 47 kilometer er den også blant Skandinavias høyeste, der ligger den blant de 40 lengste.

Navnet til fjellet kommer av ølrøyk eller dis, som Wikipedia forteller kommer av den norrøne ordet ylr som betyr varme. Vel det er ikke dis eller røyk på fjellet i dag. Derimot er det en fantastisk vindstille høstdag som er perfekt for å sjekke ut om utsikten på Ølfjeller er så bra som ryktene sier :)

Endelig står jeg oppe på beistet på Saltfjellet og får nyte utsikt til brefallet og den litt lavere nordtoppen av Ølfjelle. Fjellet byr på litt motstand for å kunne nyte denne utsikten, men den er verd strevet. Fantastisk er et dekkende ord :)

Kjemåga Stasjon, en øde og forlatt Jernbanestasjon på Saltfjellet. Jeg begynner plutselig å tenke på skrekkfilmene Fritt Vilt. Vel vitende om hva som var handlingen der, vender jeg ryggen til stasjonen og tasser videre opp mot fjellet mens jeg kikker meg nervøst tilbake over skulderen med jevne mellomrom.

Ferdig med den første stigningen opp fra Kjemåga og nærmer meg det langstrakte viddeområdet som ligger i fronten på fjellet. Jeg får en følelse av dimensjonene til fjellet og begynner å tenke på meg som det lille mennesket på vei mot det store fjellet. Heldigvis har jeg et ego som veier opp litt for forskjellene, så tankene forsvinner like fort som dugg for solen.

Bare et par kilometer igjen før neste stigning. Jeg nyter de fine fargene som høsten byr på og energien som kommer av den friske kalde fjelluften :)

Toppen rykker stadig nærmere. Jeg sikter meg inn på den sør-østlige flanken og satser på å manøverer  meg opp steinrøysa på den siden.

Nesten 500 høydemeter med steinblokker, noen kubikkmeter store, må forseres for å komme opp til toppen. Steinura er heldigvis stabil så det er bare å ta ett og ett skritt om gangen bevege seg sakte og sikkert opp mot toppen

Hele Saltfjellet for mine føtter. Både Nordre og Søndre Bjøllåvatnet vises godt i denne høyden. 

Den ensomme steinørkenen på Saltfjellet. 

Utsikten mot de frodige dalene Junkerdalen og Saltdalen er heller ikke noe å utsette på. 

Fjellet gir meg enorm sjelero og jeg nyter øyeblikket gjennom en times lunch før jeg bryter opp stemingen. 1600 meter med herlig vertikal nedstigning venter.

Turen opp til Ølfjellet kan gjøres lettvint ved å kjøre bil opp til Kjemåga stasjon. Derfra følger en DNT merket sti et stykke før en sikter seg opp mot sørsiden av Nertinden og videre mot fjellet. Alternativt kan en følge samme rute som meg, dvs parkere bilen ved Lønselva og gå 8 km lengre og 400 høydemeter extra. Ikke alltid det lønner seg å spørre lokale helter om råd :)