Kilimanjaro 5895 moh :)

Det er varmt, temperaturen er nesten 80 grader og luftfuktigheten er nærmere 90 %. Jeg kaster blikket ut av vinduet til badstuen på Choice Runway hotell på Gardermoen. Glitrende snøfnugg daler sakte ned mot bakken. Blinkende oransje lys forteller at Brøytmanskapene på flyplassen jobber for å holde snøen borte. Jeg krysser fingrene for at de klarer jobben, det er bare 8 timer til jeg skal sjekke inn på flyet som bringer meg til Afrika og Tanzania. Der ligger nemlig Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell på 5895 moh og jeg har tenkt meg opp på toppen av det:) 

Fjellmassivet Kilimanjaro består av de tre vulkanene Kibo, Mawenzi og Shira. Kibo med Uhuru peak er det høyeste punktet. Som det Afrikanske kontinentes høyeste fjell så står Kilimanjaro på den ekslusive listen til Richard Bass over de høyeste fjelltopp på klodens kontinenter, også kalt de "Seven Summits". Som om ikke det var nok så regnes også fjellet som verdens høyeste frittstående fjell. I 1987 havnet fjellet på  UNESCO´s liste over områder med verdensarvstatus. 

Kilimanjaro ble først besteget av tyskeren Hans Meyer, Østerikeren Ludwig Purtscheller og den 18 år gamle guiden Yohanes Kinyala Lauwo i 1889.


Jeg rekker akkurat å få et glimt av den hvite kronen til Kibo og lillebror Mawenzi som strekker langt over skylaget i det vi flyr forbi på vei tilbake til Nairobi. Det føles fantastisk å tenke tilbake på at jeg har akkurat stått på toppen av fjellet og kikket ned på skyene :)


Oversikt fra Google Eart over den nordlige Rongai ruten som vi fulgte. Terrenget er ikke alpint og ikke spesielt krevende, men utfordringen ligger i høyden og hvordan den påvirker kroppen. Oksygentrykket på 5000 meter er omtrent halvparten av trykket ved havoverflaten.

Turen opp og ned går over 7 dager, hvor 5 dager går med til høydetilvenning og toppstøtet. 

Dag 1: Rongai gate 1950 moh - Simba Camp 2600 moh
Dag 2: Simba Camp - Second Camp 3450 moh
Dag 3: Second Camp - Kikelewa Caves 3800 moh
Dag 4: Kikelewa Caves - Mawenzi Tarn Camp 4300 moh
Dag 5: Mawenzi Tarn Camp - Cibo High Camp 4700 mob
Dag 6: Cibo Camp - Uhuru Peak 5895 moh - Horombo Camp site 3720 moh
Dag 7: Horombo Camp site - Marangu Gate 1700 moh


Ikke mindre en 75 personer tar oss godt i mot ved Rongai gate for å være med gruppen med nordmenn som skal på fjelltur. Gruppen er sammensatt av Guider, bærere, kokker, servitører, riggere og ikke minst han som har ansvaret for de mobile toalettene.

Dette minner meg litt om en slags charter utgave av ekspedisjoner. Jeg er jo vant til å bære alt stæsjet selv når jeg skal på tur, men det er jo lettvint og behagelig å slippe:)



Ellen, Camilla og hoved Guide Mark ved Rongai Gate. 
7 forventningsfulle og fantastiske dager i fjellet er i vente og smilet er stor på alle :)


På grunn av høyden og nærheten til Ekvator kan en oppleve nesten alle værtyper og klimasoner på vei oppover. Det første som møter oss er det grønne og frodige jordbrukslandskapet i lavlandet. 



Regnskogen til Kilimanjaro strekker seg opp mot 2800 meters høyde. Det regner faktisk i regnskogen, kanskje ikke så rart tatt betegnelsen i betraktning. Regnskogen er preget av frodige bregner, store trær, fargerike vekster og utallige dyre og insekts lyder jeg ikke har hørt før. 


Vi er ferdige med regnskogen og møter The Moorland´s. Vi får endelig vårt første møte med fjellet vi er i ferd med å bestige :) Alexandra fra Rjukan fikk litt hjemlengsel for hun syntes formen på fjellet minte om Gaustadtoppen i hjembygda hennes.


Teltene og bagasjen er allerede kommet på plass i det vi kommer frem til Simba Camp, vår første telt overnatting på ekspedisjonen.


Maten i fjellet er upåklagelig, kokkene og servitørene gjør en kjempejobb for å holde oss mette å tilfredse :)



Kaffe eller te ?! Per Øyvind er fornøyd med å få servering på teltdøren

Det er jo slettes ikke feil å innta morra kaffen i horisontalstilling i soveposen, en sånn service kan en fort bli vant med  :)


En lang rekke med glade turvandrere på vei videre camp 3, Kikelewa Cave. 


Den koniske formen til Kibo følger oss hele veien. og vi rykker stadig nærmere :)


Nærkontakt med dyrelivet, en kamelon sitter på hånden min og vrir øynene usynkronisert i alle retninger mens den stadig justerer RGB koden og skifter farger for å prøve kamuflere seg. Den ser heldigvis ikke på meg som et byttedyr for den skyter ikke ut den lange tungen sin for å fange meg og spise meg.


På vei til det foten av Mawenzi og camp 4. Fjellet er lett snøkledd og alpint og er mer et fjell etter min smak. 


Hæppy Campers. 
Det er ikke store steiner under bunnduken og Thomas er fornøyd med plasseringen :) 


Fint å ta en hvil i 4500 meters høyde ved snøkanten til Mawenzi. 

Høyden begynner å merkes godt nå. Jeg våknet i to tiden på natten av at det kjentes ut som jeg ikke fikk puste. Det var bare en ting å gjøre. Trekke pusten dypt tre ganger, kaste alle selvmedlidende tanker og negative følelser på dør og legge seg til å sove igjen :)


Du vet du er i nærheten av et stort fjell når det klarer å skygge for solen slik at det vises skikkelig godt i skylaget :) 


En regnfull dag på vei til Kibo camp. Guidene er av den oppfatning at Gore Tex er bare tull og paraply egner seg helt fint til å holde været unna i 4000 meters høyde :) 


Restene etter et Kenyansk fly som traff Mawenzie i 2008 ligger spredd utover det grelle månelandskapet som preger denne høyden. Løvesporene kommer helt tydelig frem på flyskroget og minner oss om farene som lurer i fjellet. Hmmm, best å være på vakt sånn at en løve ikke plutselig puster meg i nakken !!!


High Camp i den alpine ørkenen på Kibo Camp 4700 meter over havet. Utsikten til Mawenzi og kraterveggen til Kibo er fantastisk :) 


Det er ikke bare fjellturister som blir påvirket av høyden. Nøtti Frutti posen til Thomas er i ferd med å eksplodere på grunn av det lave lufttrykket i høyden. Stygg sak !


Opp her skal vi, toppen ligger 8 timers gange opp og 1200 høydemeter unna. Turen opp kraterveggen begynner kl 22 på kvelden med kun hodelykt som belysning :) Målsetningen er å være på Gilman's point på toppen av kraterveggen like før soloppgang.


Guide Mark har full kontroll. Vi er nesten oppe på toppen i det sola begynner kommer opp i øst og  fortrenger mørket med de første går nyansene. 


Afrika er vel ikke mest kjent for sine isbreer, men Kilimanjaro er et av de få stedene i Afrika der snøen legger seg og blir til is. Iskappen er riktignok en skygge av seg selv og er redusert med 82 % siden kartleggingen av den begynte i 1912.


Klokken er 07 på morgenen, solen skinner og formen er overraskende god. Jeg står på toppen av Afrikas høyeste fjell og føler meg rimelig fornøyd :) :) :) 


Jeg rekker å kaste et granskende blikk ned i krateret på vei ned. Uhuru Peak til venstre i bildet. 

Vulkanen er ikke aktivt men heller ikke død. Krateret slipper fortsatt ut gasser  og det fortelles at det finnes flytende magma bare 400 meter fra bunnen av krateret. Heldigvis holder den seg der i det vi passerer forbi :) 

En lystig gruppe på 20 tindebestigere samlet på Horombo camp. Alle er slitne etter den lange dagen men smilet sitter løst :)


Takk til alle for hyggelig og godt turfølge :)





Kommentarer

Så flott at du takler høyden! Gratulerer! :-)
Anonym sa…
Du sierr ingenting om det virkelig gav pusteproblemer helt oppe på toppen?
Kan man ikke bli skikkelig tappa så høyt?
Ellers er det jo fantastisk igjen å følge deg til en ny høyde! Spennende!
Takk for turen, fra Meg.

Populære innlegg