Berner Oberland Sveits 15-25 april

Berner Oberland, bare navnet får meg til å smile. Navnet gir assosiasjoner til høye fjell, enorme isbreer, dype daler og et fantastisk og unikt landskap. Årets Alpetur går inn i Jungfrau-Aletsch, et område som er så unikt at det er anerkjent som en del av UNESCO's verdensarv. Området dekker 824 km2 av de Bernesiske høyalper i Cantonene Bern og Valais hvor 90 % er dekket med fjell og isbreer. Det er dette området som skal utforskes og det er derfor jeg smiler :)

Ellen og jeg begynte tidlig å legge planer om en tur til Berner Oberland, og Guide Anders Bahr ryddet plass i kalenderen sin i april. Ekteparet Linda og Ole Anton samt herrene Preben og Harald toppet laget, og vi møtes i Lauterbrunnen en solfylt torsdag i april :) Etter tre dager med strålende vær kom en værmelding som ikke var av de aller beste. Det var meldt mye vær i form av snø i høyden med tilhørende økning i snøskredfaren. Vel vel, ikke noe å gjøre med det. Mye vær ser alltid verre ut gjennom et vindu, er min mening.

Vi ankom Lauterbrunnen med tog fra Interlaken fire dager før turen skulle starte. Møtet med den trange og dype dalen minnet mest om en scene fra en Disney film. Høyreiste fjellsider med høye fossefall, fint dekorert med hvitkledde alpine topper med isbreer hengende i fjellsiden fikk meg til å måpe.

Selveste J.R.R Tolkien besøkte Lauterbrunnen i 1911 og fikk skikkelig masse inspirasjon til boken om Hobitten og Ringenes herre. Stedet Rivendell/Kløvendal hvor den mektige Elrond holdt til, er basert på hans inntrykk fra Lauterbrunnen.

Utsikten ned fra landsbyen Wengen ned til Lauterbrunnen er verdt å nyte. Det er 72 fossefall som kommer ned i dalen og Staubbach fossen med sitt 297 meter lange fall er den mest kjente. Herlig å være i Wengen noen dager å nyte litt før vi skal ut på breen og opp i toppene :)

Nærkontakt med Staubbach fossen :) Irriterende at jeg glemte å ta med shampoo og håndkle.

.

Dag 1: Jungfraujoch - Hollandiahutte 3235 moh

.

Endelig kom fredag og startdagen for turen inn i Jungfrau-Aletsch. Vi tok tok tog opp til Kleine Scheidegg, byttet tog og fortsatte med Jungfraubahn opp til Jungfraujoch 3454 moh. Jungfraubahn er en tannhjulsbane som løfter 1400 høydemeter gjennom 9 km med tunneler som går gjennom fjellene Eiger og Monch. Banen åpnet i 1912 og tok 16 år å bygge og er Europas høyst liggende jernbane. Ganske så imponerende egentlig :)

Fjellene Eiger 3970 moh, Monch 4109 moh og Jungfrau 4158. Jungfraujoch ligger i skaret mellom Monch og Jungfraujoch,  Nordsiden av Eiger er regnet som en av de aller vanskeligste og krevende fjellvegger å klatre i Alpene. Det ble brukt 3 dager på å knekke "dødsveggen"  i 1938 og minst 64 klatrere hadde til da mistet livet i forsøket. Sveitseren Ueli Steck klatret veggen på 2 timer og 47 min uten sikringtau i 2008.

Observatoriet på Jungfraujoch er det siste vi ser før vi tar på oss skiene og setter ned Jungfraufirn, en av de tre bre armene i Aletsch breen. Tåken som rår gjør at vi må følge breen til Hollandiahytten i stedet for å gå via en høy alpetopp som vi egentlig håpet på. Ikke noe å gjøre med det, HMS er i høysete :)

Nede på Konkordiaplatz hvor de tre breearmene Jungfaufirn, Aletschfirn og  Ewigschneefeldfirn møtes. Aletsch breen er den største isbreen i Alpene  Den er 23 km lang og dekker et område på 120 km2 med is. Her er også de fleste høytopper i Bernesiske Alpene samlet.

På vei opp til Aletschfirn og Hollandiahytten, sikten er dessverre ikke god. Men blide er vi likevel :)

Endelig fremme på hytten og godt var det, tåken gikk over til tett snødrev. Fint å komme inn i den lune hytten og få servert en skikkelig Bratwurst lønsj mens vi ventet på mindre vær :)

Dag 2 : Hollandiahutte - Konkordiahutte 2850 moh

.

En fargerik gjeng som brøyter vei i nysnøen. 60 cm med snø ramlet ned i løpet av natten. Whiteout og skredfare 4. Jaja, kunne vært verre. Vi tar veien videre til Konkordiahytten som er neste turmål. Med 0 sikt og navigering med kompass og gps går det sakte og skikkelig kronglete over breen, men finner frem det gjør vi :)

Det eneste som står i veien for varm mat og en god seng på Konkordiahytten er en 200 meter høy klippe. Heldigvis med tilhørende Sveitsiske metalltrapper, noe som gjør den vertikale oppstigningen enklere :)

På vei opp metalltrappen, puuuh. Godt jeg hadde noen runder i Fykantrappene før jeg dro til Alpene :)

Den hyggelige Konkordiahytten ligger fint plassert med utsikt rett mot Aletschbreen. Vi fikk streng beskjed om å ikke åpne vinduene på rommet, ryktene hadde tydeligvis gått om uhellet Nordmennene hadde hatt inne på rommet på Hollandiahytten. 

Dag 3: Konkordiahutte - Finsteraarhornhutte 3046 moh

Solen skinner i det vi står opp, og utsikten er formidabel. Etter en god natts søvn i 3000 høydemeter og en knallgod frokost i magen er turen ned trappene en lek å regne. Forventningsfulle jogger vi ned trappene og henter frem skiene fra snøskavlen der de ble parkert.

Vi feller opp og setter kursen opp mot passet Grunhornlucke for å krysse over til breen Fiesherfirn. Heldigvis hadde noen snille Hollendere tatt seg bryet med å trakke spor for oss opp passet :)

Et blikk tilbake og mot Konkordiaplatz og Aletsch breen. Ikke noe å utsette på utsikten og omgivelsene :)

Terrenget begynner å bli litt brattere opp siste kneiken til Grunhornlucke. Skredfaren er absolutt til stede så vi holder god avstand til hverandre, sånn i fall det skulle løsne. Selvfølgelig gikk det bra !

Tåken la seg i toppene og toppturen til Wyssnollen ble utsatt. I stedet satte vi kursen mot den flotte Finsteraarhornhytten som skulle være basen vår et par dager :)

Nydelig utsikt opp mot Fiesherfirn og toppene Gross Grunhorn 4044 og Hinter Fiesherhorn 4025.

Aaaah, ingenting smaker som en Weissbier etter en lang dag på breen. Ellen er strålende fornøyd :)

Dag 4: Wyssnollen 3590 moh

Tiden er kommet endelig for topptur og Wyssnollen 3590 skal sjekkes ut. Skredfaren er fortsatt ikke til å spøke med så vi gjør en alpine start, dvs at vi står opp leeenge før soloppgang og begynner stigningen opp  mens snøen er upåvirket av solen. Solen gryr bak Finsteraarrothorn 3530 moh akkurat i det vi begynner oppstigningen.

Godt oppe i bakken. Tåken ligger å driver opp og ned på breen men den holder seg heldigvis lavt :)

Oppe på toppen og får belønning i form av en fantastisk utsikt over Aletsch breen og Gross Grunhorn. 

Fiiin puddersnø å sette brede plogspor i på veien ned :) 

Utsikten mot Finsteraarhorn 4274, det høyeste fjellet i Berner Oberland. Et fantastisk flott fjell som jeg dessverre ikke fikk sjansen til å bestige denne gang.... :/

Tilbake på hytten igjen etter en fantastisk dag på fjellet :) Kameramann Preben tok dette bildet som jeg freidig lånte til bloggen :) Den gamle Finsteraarhornhytten er foran på bildet.

Dag 5: Finsteraarhornhutte - Gross Wannenhorn - Oberaarjochhutte 

Ikke dårlig å våkne opp til en sånn utsikt, solen skinner såvidt i Gross Wannenhorn 3905 moh som er dagen toppturmål :) Dette blir den hardeste etappe på turen med 1500 effektive høydemeter som skal forseres i løpet av dagen. Første etappen på 1000 høydemeter til frokost er jo ingenting for en Mountanieer, Tssss ;)

På vei opp til Gross Wannenhorn. Snøen har pudderkonsistens så allerede nå begynner det å gledes til nedkjøringen :) 

Store bresprekker passeres på vei opp fjellsiden, ganske så mektig skue.

Selv om Suunto'en viser noen høydemeter feil, konstaterer jeg at toppen er nådd siden det ikke er mulig å komme lengre opp på Stoore Wannenhorn :)

Harald, Preben og Anders poser villig på toppen og stråler om kapp med sola :)

Utsikten sør/vestlig retning gir et godt oversyn over Aletsch breen og dimensjonene til den mektige breen og fjellandskapet rundt. Monte Rosa massivet, Matterhorn, Dent Blanche, Grand Combin og Mont Blanc ruver godt i terrenget og er godt synlige fra Gross Wannenhorn. Synet brenner seg fast i minnet og smilende fornøyd konkluderer jeg med at dette er høydepunktet på turen, som i og for seg er riktig siden dette tross alt er høyeste fjell vi bestiger på turen vår :)

Utsikten i nord/østlig retning er det ikke noe å si på, den nytes før kursen settes mot Oberaarjockhytten. Men først skal 1000 høydemeter med herlig pudderkjøring forseres :D

Nede på Fiesher breen igjen etter en fantastisk nedkjøring med tilhørende lunch etterpå. Vi krysser over og starter  oppstigningen mot Oberaarjock hytten som ligger 700 høydemeter over oss.

Fantastisk utsikt bakover mot Gross Wannenhorn og Gross Grunnhorn. 

Oberaarjochhytten ligger som de fleste høyfjells hytter i Alpene, på en fjellklippe over breen. Det er den høyestliggende hytten vi overnatter på plassert 3258 moh. 

I det solen går ned kommer kveldståken sigende. Men det gjør slettes ingen ting når rød fargede firetusenmeterene stikker opp fra de grå tåkedottene :) Magisk !

Monte Rosa massivet med sine ti firetusenmeters topper til venstre, Matterhorn i midten og Weisshorn til høyre.

Dag 6:  Oberaarjochhutte - H. Galmihorn 3486 moh - Reckingen 1300 moh

.

Solen skinner rødt i fjellene i det vi starter på den siste dagen i Berner Oberland eventyret vårt. Vi skal ha en liten topptur før nedkjøringen fra fjellet begynner og vi skal 2000 høydemeter lavere. Litt spente på hvordan snøforholdene er lengst ned i dalen, men den som venter får se :)

Anders tråkker spor opp langs mektige isblokker på veien opp til Hinteres Galmihorn. 

Ellen nyter solen og utsikten på toppen av Galmihorn :)

Selvportrett må til på en hver ekspedisjon. Reckingen ligger i bunnen av dalføret. Bare nedkjøringen igjen før vi er tilbake i sivilisasjonen igjen :)

I det vi feller opp for siste gang for å krysse over et lite fjellpass på vår vei ned, kommer tåken sigende. Det ble diskutert i gruppen på om tåken var naturens måte å lukke sceneteppet, og på den måten symbolisere slutten  på for vårt fantastiske flotte Berner Oberland Eventyr. Fin teori synes jeg :)

Snøen begynner å glimre med sitt fravær, Harald kjørte seg opp i en nærkontakt med et hyggelig grantre. 

Vi klarte å kjøre nesten helt ned til landsbyen Reckingen, men bare nesten. Til slutt måtte vi bite i det sure eplet og ta skiene av. Var heldigvis bare knapp kilometer unna togstasjonen og finere var d ikke å få det :)

Krokusen blomstrer i lavlandet og kontrastene til det snø og is kledde landskapet vi nettopp har forlatt er store, og det er nesten litt vemodig å komme ned fra fjellet. Skulle jeg driste meg til å oppsummere Jungfrau-Aletsch med terningkast så måtte det bli full pott med en sekser :)

Og Snipp, snapp snute så var det Eventyret ute :)

.