Svartisen var en sammenhengende isbre under den lille istiden på 1700 tallet, men er i dag delt i to isbreer av de nord/sørgående dalførene Vesterdalen og Glomdalen. Den ti kilometer lange dalen som skjærer tvers gjennom Svartisen er et herjet område som er fylt med morener, stein, elver og uberørt natur. På hver side av dalføret ligger mektige tinder omslynget av den kalde og blåe breisen som skaper en ekstra dimensjon på den brutale naturen som preger dalen. Bare tanken om Vesterdalen vekker gode minner
Jeg har tidligere gått gjennom dalføret fra Storglomvatn til Mo i Rana og jeg husker tilbake på det harde slitet med å finne farbar vei gjennom stein og morenelandskapet som preger dalen. Jeg har den oppfatning at ofte henger mengden med slit sammen med størrelsen på opplevelsen, nettopp derfor gleder jeg meg til å kjenne Vesterdalen på kroppen en gang til.
Turen vår starter ved Storglomvatn i Glomfjord en fredags ettermiddag i slutten av Juli. Planen er å gå rundt Storglomvatn og inn i Sørdalen som ligger Øst for Storglomvatn og Glomvassfjellet. Fra Sørdalen planlegger vi en 4 kilometer lang krysning av Østisen og fortsetter videre inn i det kuperte terrenget mot Terskald. Derfra går turen inn i Vesterdalen og til slutt gjennom Glomdalen på sørsiden av Svartisen. Turen vil dermed gå utenom etablert og tilrettelagte stier, vi må finne vår egen vei helt til vi kommer til Pikhaugområdet i Glomdalen. Med andre ord en herlig villmarksopplevelse med liten sjanse for å møte andre fjellvandrere.
Svartisen er mørk og dyster og det er bygevær i luften i det vi setter av gårde langs Storglomvatn. Sekken er lastet med breutstyr og mat for mange dager, og den kjennes tung på ryggen. Likevell føles det godt å komme i gang med turen.
Ved dalskillet der Gråtådalen møter Sørdalen. Elvene er store etter alt regnet som har falt i Nordland den siste uken.
Teltet er kommet opp på en nydelig gresslette i Sørdalen. Utsikten mot østre del av Svartisen og brearmen vi skal krysse over kan beskrives som meget god :)
Vi har gått gjennom Sørdalen og kommet godt i gang med brekryssingen. Midt oppe på breen åpner landskapet seg opp og byr på imponerende utsikt mot vestre del av Svartisen og brearmene som ligger i Storglomvatn. Vi tar en god pause på breen og bare nyter det flotte synet.
Etter en lang og krevende dag over bre og gjennom kupert terreng er vi endelig fremme ved morenelandskapet ved Nedre Terskaldvatn Vi bestemmer oss for å slå leir i moreneryggene ved innløpet til Vesterdalen på andre siden av vannet.
Jørn og Emil med stø kurs mot leirplassen, bare en siste elvekryssing igjen før teltene kommer opp.
Vi slår leir på en flat morene i Terskald og får opp tarpen sånn i fall naturen skulle finne på å by på litt regn i løpet av kvelden. Uansett er det alltid hyggelig å sitte under en tarp og filosofere å drøse litt om dagens opplevelser og neste dags utfordringer.
Lørdagskveld i Terskald er ikke feil i det hele tatt, jeg føler meg heldig som kan tilbringe kvelden på en skikkelig utilgjengelig og nydelig plass i verden. Ikke alle forunt å være så heldig.
Dyrelivet på Terskald er ikke mye å skryte av men noen reinsdyr dukker plutselig opp like utenfor teltleiren. De kikker nysgjerrig på oss før de stikker av i full fart.
Vi er heldige, solen glimter til i det vi går inn i den ville, brutale men likevell vakre Vesterdalen. Jeg føler en ubeskrivelig glede over å kunne oppleve den nydelige dalen på nytt. Jeg ser tusenvis av muligheter, her er det ingen stier som begrenser veivalgene våre, vi må finne vår egen vei gjennom dalen.
Det er mange bekker og elver som må forseres gjennom Vesterdalen, ikke alle er like lett som denne.
Elven gjennom Vestedalen har samlet opp all smeltingen fra begge Svartisene og har vokst fra en liten sildrebekk til en stor og mektig elv. Den navnløse fossen "Vesterdalsfossen" ligger omtrent midt i dalen og er et nydelig skue der den faller 20-30 meter ned i kulpen under.
Tilbakeblikk opp Vesterdalen, vi har bare noen få kilometer igjen før vi er ute av den nydelige dalen, Landskapet begynne å endre karakter og begynner å bli mere frodig. Til nå har landskapet vært lite fruktbart med lite vegetasjon. Ingenting vokser i Vesterdalen med den hensikt å dekorere landskapet, her vokser bare de mest hardføre plantene som klarer å finne en plass å slå røtter i det karrige landskapet.
Bjørnefossen markerer et skille på turen vår, vi går fra Vesterdalen og inn i Glomdalen.
Bak oss ligger Flatisvatnet og Bjørnefossen med blåis liggende i toppene som omringer Svartisen.
Solen er i ferd med å gå ned når i det vi har klart å krabbet oss opp det bratte terrenget til Øvre Pikhaugvatnet. Ryggen til Glomdalstinden speiler seg i det blikkstille vannet og vi bestemmer oss for å ta siste overnatting i det nydelige området.
Fra Pikhaugen går det markert sti i retning mot Fisketjønna Naturreservat og parkeringsplassen som ligger like ved. Stien følger en marmoråre som skjærer tvers gjennom landskapet i retning Fisketjønna og langs stien finner en grotter og mange forskjellige typer karst som vannet har gravd ut i marmoren. Marmorslottet er et godt eksempel på det, Glomåga har gravd ut de mest spektakulære formasjoner en kan tenke seg. Marmorslottet er absolut verdt et besøk :)
Turen er over og målet er nådd for denne gangen og vi blir hentet ved parkeringsplassen og tar siste overnatting på hytte i Melfjorden. På vei hjemover langs den trafikkerte veien over Saltfjellet får jeg tid til å reflektere over de fine dagene med tung sekk gjennom Svartisen, tankene lar seg lett fascinere over det storslåtte landskapet Vesterdalen byr på. Jeg kjenner det er godt å tasse i uberørt natur godt utenfor allfarvei, det gjør noe med humøret :)
Kommentarer