Rundtinden og Østre Galtskartind

Regnet som traff Nordland i Februar gjorde kort prosess med de store snømengdene som lavet ned på nyåret. Selv om det føltes veldig frustrerende at snøen regnet bort trøstet jeg med at nedbøren ofte kommer i form av snø oppe i fjellene. Sånn er det å bo i det skiftende klimaet ved Atlantehavskysten.


Etter mange dager med regn begynner solen endelig å titte frem, turmålet er klart for lenge siden. I området mellom Reipå og Oterstrand ligger et knippe med tinder som kan by på fantastisk skikjøring om forholdene er rette. Rundtinden og P-1031 er dagens utvalgte.


Jeg liker å kalle P-1031 for østre Galtskartinden. Jeg er av den oppfatning at den fortjener mer en å være et punkt på kartet, den ligger øst for Galtskartinden og er 11 meter høyere. Den er en kremtopp når det gjelder skikjøring og litt enklere å komme seg opp på en lillebror Galtskartinden.

Det er lite snø langs Galtskarelva men snømengdene øker for hvert skritt.

Solen titter frem bak Galtskartinden i det vi entrer Galtskardet..

Utsikt vestover fra Rundtinden, Skromdalen og Mevika rett forut med Skjeggen ytterst.

Fin nedkjøring fra Rundtinden

Kurs i retning Østre Galtskartinden (P-1031). 

Utsikten skuffer ikke, Lysvatnet Svartvasshamran rett forut.

Solen farger fjellene og snøen med røde fargetoner. 

Forholdene er perfekte. Jeg kjenner en intens glede begynner å bygge seg opp og jeg gleder meg til å løsne håndbrekket og sette utfor. Lage spor i den urørte snøen. I grunn merkelig at et par treplanker kan ha en så euforisk effekt.