Vardetoppen og Stortoppen
Fjellandskapet som omringer Sulitjelma er utrolig flott, etter min mening er det kanskje et av de fineste områdene vi har i Nordland. Det er ikke uten grunn jeg regelmessig besøker området.
Ansamlingen av store fjell rundt Sulitjelmamassivet som dekker området mellom den gamle gruvebyen Sulitjelma og Svenskegrensen er mildt sagt imponerende. Blant juvelene som en finner her er blant annet Nord-Norges nest høyeste fjell (Suliskongen ) og kongerikets høyeste grensefjell (Nordre Saulo). Det er ikke bare kvantiteten av fjell som er imponerende, isbreene som omringer tindene er også et fengende skue, Norges femte og tiende største isbreer ligger her. Både Blåmannisen og Sulitjelmaisen ligger godt plassert oppe i fjellene her.
Jeg har flere ganger vandret forbi Stortoppen 1822 moh og Vardetoppen 1715 moh på vei til og fra Suliskongen. Tindene kalles Sulistoppen og er flotte fjell med brekledde klipper som strekker seg høyt til værs og bindes sammen med en 700 meter lang og smal, og veldig luftig egg.
Både utsikten og traversen mellom tindene pirrer nysgjerrigheten min og dette er noe som absolutt må sjekkes ut. Det er meldt en del vind i fjellene, kulingen lurer utover ettermiddagen. Jeg synes det passer fint med litt vind, det holder myggen unna. Verre er det med tåken og skylaget som truer med å tilsløre toppen, her må det være god sikt for å navigere trygt over eggen. På det smaleste er eggen bare noen titall centimeter og fallhøyden på begge sider er stor. Det er bare å holde tyngdepunktet lavt, finne gode grep i fjellet og tenke godt igjennom hvor en setter beina så går det meste fint.
Ansamlingen av store fjell rundt Sulitjelmamassivet som dekker området mellom den gamle gruvebyen Sulitjelma og Svenskegrensen er mildt sagt imponerende. Blant juvelene som en finner her er blant annet Nord-Norges nest høyeste fjell (Suliskongen ) og kongerikets høyeste grensefjell (Nordre Saulo). Det er ikke bare kvantiteten av fjell som er imponerende, isbreene som omringer tindene er også et fengende skue, Norges femte og tiende største isbreer ligger her. Både Blåmannisen og Sulitjelmaisen ligger godt plassert oppe i fjellene her.
Jeg har flere ganger vandret forbi Stortoppen 1822 moh og Vardetoppen 1715 moh på vei til og fra Suliskongen. Tindene kalles Sulistoppen og er flotte fjell med brekledde klipper som strekker seg høyt til værs og bindes sammen med en 700 meter lang og smal, og veldig luftig egg.
Både utsikten og traversen mellom tindene pirrer nysgjerrigheten min og dette er noe som absolutt må sjekkes ut. Det er meldt en del vind i fjellene, kulingen lurer utover ettermiddagen. Jeg synes det passer fint med litt vind, det holder myggen unna. Verre er det med tåken og skylaget som truer med å tilsløre toppen, her må det være god sikt for å navigere trygt over eggen. På det smaleste er eggen bare noen titall centimeter og fallhøyden på begge sider er stor. Det er bare å holde tyngdepunktet lavt, finne gode grep i fjellet og tenke godt igjennom hvor en setter beina så går det meste fint.
Jeg setter meg i Toyotaen og vrir om nøkkelen, tiden er kommet for å avslutte enda et kapittel i Sulitjelma.
Utsikten fra Stortoppen er mildt sagt fantastisk, store deler av Sulitjelma isen ligger under oss. Til tross for skylaget som dekker toppunktet er det ikke vanskelig å gjenkjenne tindene Knekten, Dama og Suliskongen.
Oppe ved Tverrfjellet får vi turmålet i sikte. Vi følger stien mot Sorjus et stykke før vi bryter av og sikter rett på fjellet.
På vei opp den steinbelagte flanken til Vardetoppen, skjønner godt hvordan fjellet har fått navnet sitt.
På Vardetoppen får vi Stortoppen i øyesyn og den 700 meter lange eggen mellom toppene
Blåmannisen, Kongerikets 5 største isbre vises godt fra Vardetoppen. Breen har fått navnet etter fjellet Blåmann som visstnok har form som et menneske når snøen smelter der på sommeren.
Et av brefallene til Sulitjelmabreen.
Langs dette brefallet går normalruta for de som skal avlegge Suliskongen et besøk.
Vi beveger oss med rolige veloverveide skritt over eggen og vi tar oss til til å nyte den gode og luftig utsikten på begge sider.
Sulitjelmabreen i all sin prakt, mektige tinder ligger på rekke og rad.
Sluskhatten 1691, Knekten 1711, Dama 1781 og selveste Kongen 1907 moh ligger som perler på en snor.
Otertinden 1546 til høyre mens Vågnatjåhkka 1690 som ligger nærmest brefallet holder en litt høyere profil
Skylaget begynner virkelig å true med sitt nærvær på Stortoppen. Vi rekke et siste overblikk mot Blåmannisen og brefallene til Sulitjelmaisen før vi setter kursen tilbake over eggen til Vardetoppen. Jeg har godfølelsen i kroppen, og synes jeg er heldige som får oppleve utsikten fra denne juvelen oppe i grensefjellene.
Kommentarer