Supermåne på Telegrafruta

Stortinget besluttet i 1866 å videreføre byggingen av Telegrafen fra Trondheim og videre nordover for å knytte provinsene i nord sammen med resten av Kongeriket. Arbeidet tok til med å bygge linjen fra Bjellånes i Dunderlandsdalen til Russånes i Saltdal og i 1868 stod linjen over Saltfjellet ferdig. 

Det er ikke vanskelig å forstå hvilken bragd det faktisk var å bygge en telegraflinje på det øde, værharde og ugjestmilde Saltfjellet på slutten av 1800 tallet. Når arbeidet begynte var Saltfjellet en ødemark uten noe form for infrastruktur, alt måtte tilrettelegges. Det var ikke en enkel oppgave å bygge telegraflinjen over Saltfjellet. Alt materiell måtte fraktes inn med hester før linjen kunne strekkes, og det ble derfor bygget en enkel vei og 5 Telegrafstuer for å huse arbeidsfolket. 

Hundre år etter at linjen ble bygget ble den revet, ny og moderne teknologi hadde for lengst tatt over, men fortsatt finner en spor etter Telegrafen på Saltfjellet. Noen av de opprinnelige Telegrafstuene er i bruk den dag i dag som Turistforeningshytter. 

Rune og jeg har lenge snakket om å sjekke ut den populære Telegrafruta som ble etablert som en historisk vandrerute i 2015. Ikke på sommerstid som de fleste forbinder turen med, men på vinterstid  med ski, pulk og telt. En sen Mandag i slutten av Januar setter vi de første stavtak langs de historiske spor over Saltfjellet.

Saltfjellet er værhardt, midt på Telegrafruta treffer kuling oss og vinden er så kraftig at vi trenger nesten ikke gå med skiene. Vi trenger bare konsentrere oss om å stå, vinden skyver oss fremover uten problemer. Vi trosser været vel vitende om at det er mer vær i vente, styrken skal gå opp til Storm i løpet av ettermiddagen. 

Vi kommer til Bjøllånes i Rana et godt stykke på utpå mandags ettermiddag og setter straks avgårde oppover Tespadalen. I tillegg til å gå Telegrafruta Vinterstid har vi som mål å nå de sentrale deler av Saltfjellet i det den meldte Supermånen melder sin ankomst

Mørket faller på og et par kilometer fra ruinene til Gila fjellstue slår vi leir for natten.

Morgenstund øverst i Tespadalen, det er helt vindstille og forholdene er perfekte.  

Ikke vanskelig å se at Tespahytta står utsatt til, maling er stort sett fraværende på Sør/øst veggen. 

En liten rastepause i Lappflyttarskardet før nedstigningen til Bjøllådalen begynner. 

Vel nede i Bjørkeskogen i Bjøllådalen. Vi følger elva oppover mot Krukkistua og tar en liten matpause ved hytten før vi fortsetter. Mørket faller fort på, men med nesten full supermåne som setter lys på landskapet så er det ikke vanskelig å navigere i terrenget. 

Solen står opp og setter himmelen i brann, et utrolig flott skue å våkne til. 

Kulingen kom i løpet av natten og brakte med seg fokksnø og mye leven i fjellet. Heldigvis skal vi gå med vinden i ryggen og ikke i ansiktet

Pause ved Nordre Bjøllåvatnet og finner ly bak en høy skavl. Det myke Januarlyset i det blåhvite fjellandskapet er mildt sagt vakkert :) 

På det 7 kilometer lange Nordre Bjøllåvatner finner vi en stakkar som ikke klarte sin ferd over Telegrafruta. Den Nord-Norske vinteren kan være nådeløs og brutal.

Ved Bjellåvasstua slår fenomenet Supermåne til og skaper en magisk stemning i blåtimen. Månen er på den nærmeste avstanden til jorden og fremstår som 14 prosent større og 30 prosent mere lyssterk en vanlig. Om ikke det er nok så er det i tillegg måneformørkelse (blodmåne) og blåmåne, dvs andre fullmåne i en kalendermåned, samtidig. Med andre ord en skikkelig super-blå-blod måne der altså.

På morgensiden har den hissige stormen blåst fra seg og ved soloppgang er pulken pakket og vi er klare til siste etappe på Telegrafen. Saltdal er neste mål.

Skitur i soloppgang, dette minner om en virkelig god dag :) 

En selfi hører med på enhver tur, selfie i soloppgang der altså.

Vi har passert vannskillet over Ørfjellryggen og får utsikt rett på Solvågtinden i Saltdal. Det betyr at det er bare nedoverbakke igjen, og det gledes over 700 høydemeter med nedfart :)

Etter en krevende øvelse med slalom gjennom tett barskog med pulk på slep er vi nede ved Nordlandsbanen, nå gjelder det bare å se seg godt til begge sider før vi krysser over jernbanesporet.

Tåyåtaen står og venter på oss akkurat der jeg plantet den i snøskavelen tre dager tidligere. Det er bare å laste opp og sette kursen hjemover. 

Telegrafruta er uten tvil en fantastisk reise gjennom gammel historie og storslått natur. Vinterturen langs den historiske Telegrafruta har vært målet, men når vi passerer de gamle kulturminnene så er det ikke til å unngå å tenke på alt slitet som ble lagt igjen her for over hundre år siden. Slitet over Saltfjellet som en gang knyttet nord og sør sammen.