Juletur til Hemmeligfjell

Jeg kan ikke huske en bedre og tidligere sesongåpning en akkurat i år, det har vært fanastiske forhold i fjellet. Allerede fra Oktober kunne man finne kjørbar snø i høyden. På selveste juleaften stikker jeg opp til et av mine favoritt fjell for å sette spor i den uberørte fjellsiden, Den kritthvite fjellsiden med ekte snø, villsnø av fineste sort.

Selv om solen har snudd og vi går mot lysere tider så er timene med dagslys få. Mørket faller på i det jeg når toppunktet og kulden kjennes ekstra godt når jeg stanser opp. Merkelig nok er det å høre knitringen i snøen under føttene når man beveger seg og det å kjenne pusten fryse til rim i skjegget, en opplevelse som varmer.

Det er helt stille på toppen av Hemmeligfjell og jeg nyter stillheten og øyeblikket helt alene. Når naturen skjemmer deg bort med så masse snø er alt en kan gjøre er bare å smile. Jeg smiler fra øre til øre. Nesten tusen høydemeter nedkjøring venter meg før ribba sette i ovnen :)