Påskeferie på Svartisen

Fra min barndom husker jeg min far pleide å gå opp til Svartisen på ski hver påske for å nyte utsikten over Nordfjorden og de alpine fjellene sørover mot Melfjorden. Den klassiske ruten opp til breen startet i Reppen og gikk bratt og brutalt opp til Nordfjordbreen 1200 meter over havet. Han snakket ofte om den fantastiske utsikten og jeg har alltid hatt lyst til å sjekke oppleve den samme selv. 

Jørn og jeg har flere ganger snakket om at det hadde vært kult å krysse over Svartisen på ski, fra Nord til Sør. Starte turen på Fykan og ende opp i Reppen i Tjongsfjord. Viggo hiver seg med på laget og vi finner tid til å gjennomføre turen rundt påske. Vi planlegger for overnatting på Tåkeheimen, krysse over til Snøtinden og bestige den før vi setter kursen vestover og finner vei ned til Tjongsfjord. Til og med Rikskringkastingen er på vår side og melder i beste sendetid at et stort høytrykk er i ferd med å etablere seg over Nord-Norge og det er bare å finne frem solkremen.

Jeg øyner muligheten til å oppleve samme utsikt som min far opplevde hver påske i min barndom :) 

Tåkeheimen er fullstendig nediset, vind og vær har dekorert hytten med stålis av fineste kvalitet. Ikke lett å få åpnet skoddene på vinduene der for å si det sånn.

Akkurat passert innsteget på breen og på god vei innover breen passerer vi Middagstuva.

På vei opp til 1302 høgda kjenner jeg krampen kommer snikende i begge lårene og de 150 høydemeter opp til toppen går fryktelig tregt. Jørn og Viggo er heldigvis tålmodige og trakker spor opp i stedet for å legge meg igjen i dødssonen. Når jeg kommer over vannskillet går heldigvis krampen gradvis over og jeg slår meg til ro med kunnskapen om at når kroppen blir sliten så lager den muskler.

Oppe på brebassenget får vi Helgelandsbukken i øyesyn, noe som forteller at vi nærmer oss Tåkeheimen som er dagens turmål. 

De siste solstrålene skinner rett ned på Tåkeheimen og viser oss veien til hytten.

Solnedgangen sett fra Tåkeheimen må vel sies å være det mest spektakulære lysshowet som finnes på jorden. Solen maler tusenvis av fargenyanser på omgivelsene før blåtimen overtar med sin fremvisning. 

Morgenstund og sol, det er blikkstille på fjorden 1100 meter under oss. Vinden dominerer med kuling i kastene på breen. For å komme på Snøtinden må vi gå med vinden rett i ansiktet noen timer, men vi trøster oss med at vi etterhvert får vinden i ryggen når vi dreier vest og begynner nedstigningen i Tjongsfjorden.

Snøtinden svartisens høyeste punkt rett forut.

Etter vi har passert Snøtinden og høyde 1468 der grenseskillet mellom de tre kommunene Rødøy, Meløy og Rana ligger, får vi fjellene fra Melfjorden i sikte. Rødøys høyeste fjell Steintinden ruver godt med sine 1534 meter over havet.

Jørn og Viggo er strålende fornøyde :) 

Nydelig utsikt rett ned i Nordfjorden og mot Nordfjordholman som ligger rett under oss. Nå gjenstår det bare å komme seg ned fra fjellet, 1200 høydemeter skal forseres før planter skiene i fjæra i Reppen i Tjongsfjord.

Etter 30 kilometer med skigåing på isbre, viser GPS'en at det ikke lengre er Svartis under skisålene. Vi har omsider sikk sakket oss over hele breen og har fast grunn under beina.

Det drønner plutselig og det ser ut som et lyn flerrer over snøen. Hele fjellsiden løsner plutselig og demonstrerer naturens krefter. Vi blir heldigvis ikke tatt. Skredvarslet for regionen var bare 2 i dag, men vinden hadde trolig fraktet med seg store mengder snø og skapt et lokalt ustabilt snølag i den nordvendte fjellsiden. En solid påminnelse om at det er alltid lurt å se etter faretegn i skredutsatt terreng og ikke stole blind på varslet.

Den siste utfordring er det bratte skaret nede fra fjellet og vi puster lettet ut i det vi står i bunnen knappe 200 meter over havet. Bare sjarmøretappen og en liten elvekryssing før vi kan få Randonee skoene og ski av beina og sette oss i bilen til Viggo og slappe av. Vi er glade og fornøyde over å ha gjennomført påskekryssing av Svartisen og konkluderer lett med at opplevelsen og turen var episk :)

.