Trekanten i Làhko Nasjonalpark.

Vesterdalen som deler Svartisen i to deler har sin tilkomst ved Terskald helt sør øst på innsjøen Storglomvatn. Vi hadde pakket for en todagers ekspedisjon for å utforske området som en del av planleggingen for neste års kryssing av Svartisen fra øst til vest.

Ferdselen til Terskald er veldig enkel å gjøre med båt, men de som kjenner Storglomvatn vet at det kan være en høyst risikabel ferdsel. Bølgene på innsjøen kan blir store og skumle, og det var nettopp det vi opplevde. Det begynte å blåse opp og bølgene vokste seg store og begynte å bryte. Svartisen tilfører enorme mengder is og kaldt ferskvann til Storglomvatn og badetemperaturen er ikke mye å skryte av.

Det å ta en beslutning om å bryte ferdselen mot et mål og en plan er ikke alltid like lett, men tatt forholdene i betraktning var det lurt. Det var ikke noe tema å dra hjem og ned i lavlandet igjen. Heldigvis er Glomfjellet fylt med fin natur som må utforskes og det er lett å legge en plan B.

Vi ankret opp i Fjæra i Lille-Storglomvatn et steinkast fra Gamma i Kvitsteindalen og bestemte oss for å gå trekanten mellom Gamma-Vegdalen-Gråtådalen-Skavldalen-Gamma. 

Planleggingen av provianten hadde ikke helt tatt høyde for en slik ekspedisjon, men en kommer langt på en pose chillinøtter, en pakke med sjokolade og hardbarket viljestyrke. 

Turen skulle vise seg å bli litt mere krevende enn tenkt, men det ligger mye mestring og læring i det å håndtere utfordringer på strak arm.

Vi er på det høyeste punktet i Skavldalen 960 meter over havet og turen er snart over. Huskyen Triana benytter sjansen til å hvile seg litt før den siste etappen og nedstigningen til Gamma.

Pilene peker i nesten alle retninger men vi velger å følge den retningen pilene ikke peker i, nemlig i retning av den sagnomsuste Vegdalen.

De tre dalen Glomdalen, Skavldalen og Vegdalen har det til felles at de strekker seg mellom Kvitsteindalen og Gråtådalen. Gamma i Kvitsteindalen blir i så måte et knutepunkt for ferdselen mellom Beiarn/Saltfjellet og kysten i Meløy

Åpningen til Vegdalen og vatnan ligger mørk og dystre foran oss. Landskapet begynner å kle seg i sin hvite vinterdrakt

 Det snør ganske tett ved Nedre Vegdalsvatnet, lyset er flatt og kontrastene nesten fraværende. Kulden gjør at vannet fryser til is og legger dermed et beskyttende lokk over vannet.

På vei ned Vegdalen måtte vi krysse elven flere ganger. Rune sklir og går gjennom tynn is og tar ufrivillig årets siste bad i en skikkelig dyp kulp. 

Rune er våt og kald når han kommer opp. Når temperaturen er ned mot ti kuldegrader kan en sånn hendelse fort bli kritisk. Vi hadde selvsagt utstyr med for å takle en sånn hendelse, men vi velger å endret planlagt overnatting i telt til overnatting i hytte. Gråtådalsstua er bare 6-7 km unna det er lettere å tørke våte sko og klær i en hytte en i et telt.

Mørket er i ferd med å legge seg ved utløpet av Vegdalen. Foran oss har vi det smale juvet i Gråtådalen. Det er helt bekmørkt og tidvis tett snødrev så vi søker opp i høyden og navigerer oss inn på Dnt stien som går rett til Gråtådalsstua 

Varme og lys er kommet på i den nydelige Gråtådalsstua. 

Nå er det bare å åpne den mobile minibaren som Huskyen Jack bærer med i kløvet sitt og se hvilke herligheter som finnes på menyen der ;)

Restene av et reinsdyr ligger delvis nedsnødd like ved Gråtådalsstua, bare geviret stikker opp fra snøen. 

Godt oppe i Gråtådalen og på god vei opp mot Skaveldalen. Fantastisk utsikt rett på Skjelåtinden, Spidstinden og dalskillet mellom Gråtådalen, Glomdalen og sørdalen. Herlig gjensyn med et nydelig og kjært område på fjellet mitt :)

Ved Innløpet til Skalvdalen, snøen er dyp og nådeløs. Vi brøyter oss videre skritt for skritt med snø i knehøyde. Det er sånne forholde som bygger karakter og trener viljestyrken. Sånt liker vi :)

Gråværet letter opp og det er blå himmel ute ved kysten. Luften er kald og frisk og temperaturen er 10 minus.

Utsikt rett ned på Skavdalsvatnet, bare nedoverbakke til Gamma :) 

Den lave solen skaper et magisk og eventyrlig lys på Skavdalselva, som uanfektet fortsetter det evige arbeidet med å grave formasjoner og grotter i den myke marmoren i fjellet.

Rune, Jack og Triana.

Sola går ned i det vi kommer tilbake til Gamma i Kvitsteindaken  og den lille varmen som solen bidrar forsvinner. Jaja, er vel ikke vits å gå i t-skjorte lengre når solen forsvinner ... :)

Den siste utfordringen på turen møtte oss i det vi kom tilbake til båten. Vi hadde spøkt med at båten sikkert var frosset inne når vi kom tilbake til den, og det gikk troll i ord. Heldigvis var ikke isen alt for tykk så vi slapp å legge båten i vinteropplag på fjellet 

Heftig isbryting på Lille Storglomvatn med stø kurs for bilen ved demningen på Storglomvatnet.

Kartutsnitt over Trekanten på Glomfjellet. Gamma ved Lille Storglomvatn er et perfekt utgangspunkt for å utforske de dype dalene på Glomfjellet :)