Sommerferie i Monte Rosa Sveits :)

Sommeren i Nord-Norge har vært varm og fin, den fineste sommeren jeg kan huske. Siden jeg har fått dosen med finvær passer det i grunn fint med en aktivitetsferie i Alpene. Herlig å reise ned til høyden, plukke noen vasse topper og leke litt i snøen :) Monte Rosa har stått på blokken et års tid, jeg fikk nemlig fjellet i øyensyn da jeg sto å kikket på solnedgangen fra Oberaarjochhutte i Berner Oberland. Firetusenmeterstoppene stakk fristende opp fra skylaget og jeg bestemte meg da for å sjekke ut fjellet.

Monte Rosa er et fjellmassiv som ligger på grensen mellom Sveits og Italia. Massivet har skikkelig mange topper som er over firetusen meter, deriblant noen av de høyeste i Alpene. Fjellet er preget av svære isbreer som slynger seg som sløve elver rundt massive berg, og dype frodige daler som er laget av breene gjennom årtidene. Dessverre vitner moreneryggene og blankpolerte fjellsider om at breene minker og har trukket seg langt tilbake. Jaja, får nyte det mens en kan.

Jeg møter Tindevegleder Anders Bahr og resten av turfølget til en hyggelig frokost på Bahnhof Hotell I Zermatt en tirsdags morgen i slutten av Juli. Drømmen om Monte Rosa er i ferd med å gå i oppfyllelse :)

Endelig oppe i høyden og snøen. Tåken ligger som en hvit elv nede i dalen der Zermatt ligger.

Vår første overnatting i Monte Rosa er på Gandegghutte 3029 moh i Zermatt. En gammel men sjarmerende hytte med perfekt utsikt ned til Zermatt og Gorner Breen som ligger rett ned i dalen :) Her skal kroppen tilvennes høyden og Anders skal drille oss på bre redning før vi går høyere opp.

Soloppgang over alpene, ser ut som den første dagen i alpeeventyret blir fin :)

Dagens turmål Breithorn 4164 moh, en av de lettest tilgjengelige firetusenmeterene i alpene. Det skyldes i hovedsak Klein Matterhorn gondolen som løfter opp til 3800 meter. 

Panoramautsikt fra Breithorn over den Gorner Breen vest for Monte Rosa der vi kommer ned når vi skal tilbake til Zermatt. Breen er 14 km lang og har et flateinnhold på ca 57 km2. 

Eggen videre på Breithorn, Pollux vaker i bakgrunnen :)

På vei ned fra Breithorn i og videre til neste hytte på den Italienske siden av fjellet.

Tvillingtoppene Pollux og Castor. 

Vi ble litt for sene til å rekke bestigningen til firetusenmeterstoppen Pollux, solen gjorde snøen tung og fryktelig ustabil så den måtte vi pent passere på vei til Dayas hytta.  Jaja, ikke noe å gjøre med det ..:(

Rifugio Della Val Dáyas 3420 moh, ligger fint tilgjengelig med utsikt rett ned i den fargerike Aostadalen i Italia som er sterk kontrast til de kritthvite brefallene rundt hytten :)

Lynet flerret, torden buldre og regnet fosset ned i det vi gikk ut fra hytten på vei til toppen Castor. Anders var helt sikker på at været skulle bli bedre og jammen hadde han rett :)

Toppen av Castor 4223 moh er bare en smal egg og knappe to hundre meter unna. 

Siste del av eggen til Castor, toppen er innen rekkevidde. Utsikten er sikkert kjempefin, men den får vi ta en annen gang.

Utsikten åpner seg og vi får øye på Liskamm 4527 moh også kalt Menschfresser, menneskespiseren. Fjellet har en del liv på samvittigheten grunnet den 5 km lange smaaale eggen mellom de to hovedtoppene og de mange snøras som ofte raser ut fra fjellet. 

Liskamm sto ikke ikke på tindelisten denne gang, heldigvis på grunn av de unormalt store snømengdene som har lavet ned i alpene i sommer. Å bli en del av statistikken er ofte et tegn på at noe ikke gikk bra og sånt liker vi ikke !

Brefallet sør for Liskamm er imponerende, store sprekker vitner et skikkelig utfordrende terreng. 

Naso ligger helt til venstre i bildet.

Capanne Qintino Sella 3585 moh er en hyggelig hytte med nydelig utsikt. Ekstra hyggelig var det å møte en svensk dame som jobbet på hytten, det er ikke mange av dem på alpehyttene.

Toppen Naso del Liskamm 4272 moh var et av mellommålene på veit til Mantova hytten. Dessverre måtte den utgå grunnet stor fare for snøras. Vi kunne observere to ras som hadde løst ut i den 40 graders fjellsiden. Eneste alternativ for å komme videre var å ta den lange veien ned til lavlandet og byen Staffal, for så å ta turen opp ryggen i neste dalside. 

Arti å se litt dyreliv på vei ned til lavlandet. En flokk Gemse´r holdt til like ved stien. Hadde nok egnet seg på grillen med litt marinade en fin høstkveld den karen der :)

En fantastisk flott morenerygg med høye lerketrær møter oss i det vi nærmer oss dalbunnen. Lys breen ligger som et hvitt teppe høyt oppe i fjellet. Fint, ikke mer å si om den saken.

Pizza og øl er belønningen for å ta turen ned i lavlandet :)

Opp i fjellet igjen og til Rifugio Citta Di Mantova 3498 moh. Mye vær på fjellet med tett tåke og snødrev gjorde at få valgte å dra opp i fjellet. Vi fikk den store og nyrenoverte hytten nesten helt for oss selv. Eneste unntaket var en Italiensk famillie som la feiringen av 9 års dagen til Francesca til hytten, noe som var et hyggelig touch på oppholdet :)

Det snør tett i det vi drar ut fra Mantova. Sikten er dårlig og snøen er dyp, nesten så jeg angrer på at jeg ikke tok med meg skiene. Får prøve å huske det til neste gang. Restene etter et snøras som tok 3 personer noen dager tidligere vises veldig godt. Greit å ha skredfaren i bakhodet til tross for at datoen er tidlig august på kalenderen.

Oppe i høyden og sikten forsvinner helt. Det er som å gå i en hvit vegg, kontraster er fraværende. Det er ikke lett å prøve å navigere kun med hjelp av helling i terrenget og vindraget. Et kompass hjelper på for å finne retningen. Heldigvis letter tåken etter halvannen tid med sikksakk gåing på breen.

Capanne Regina Margherita vises såvid på Punta Gnifetti/Signalkuppe 4554. Hytten er den høystliggende Turisthytten i Europa og ble påbegynt i 1889. I 1893 sto den ferdig og ble åpnet i en høytidelig sermoni av Margherita av Savoy, Dronningen av Italia. 

Turen opp til toppen av Signalkuppe, alpenes fjerde høyeste fjell, var drepende seig. Hyttevertinnen belønnet oss med en nydelig 5 retters middag og da ble alt så mye bedre :)

Solnedgang over alpene, et bilde foreller mer en tusen ord.

Jeg aner ikke hvor lenge jeg sto ute eller hvor mange hundre bilder jeg tok. Tiden sto helt stille.  Fargespillet i den kalde klare luften, øyeblikket og opplevelsen trollband meg helt. 

Soloppgangen i Monte Rosa står på ingen måte tilbake for solnedgangen. Vakkert er det uansett. Solen setter sine første røde stråler i Matterhorn og skaper en magisk stemning tidlig på morgenen :)

Nye forsyninger ankommer Margherita hytten, samt et filmcrew som på ingen måte planlegger å filme oss i det vi forlater hytta. Neida, de velger heller sette linsen på en kar som kaster seg utfor med paraglider.

Det tredje høyeste fjellet i alpene Zumsteinspitze 4563 er dagens turmål, og siste topp som skal besøkes før vi setter kursen ned mot lavlandet igjen. Duforspitze 4634, Alpenes nest høyeste fjell, ligger rett bak Zumstein,

Margheritahytten på Signalkuppe sett fra Zumsteinspitze :)

Anders, Bente, Marit og Trine smiler i kapp med solen :)

Ikke så rent lite stolt av meg selv der jeg står på det tredje høyeste fjellet i alpene. En sånn opplevelse og mestring gjør noe med humøret :) 

Forkjærligheten for å sette ut kors og Madonnaer i alpene symboliserer at de tror på at det finnes mer en det som er synlig for øynene. Madonnaen på Zumsteinspitze er et eksempel på det. Er jo i grunn greit å ha tilstedeværelsen av høyere makter i umiddelbar nærhet når en tross alt er skikkelig høyt til fjells :) 

På vei ned til Zermatt og lavlandet langs Gorner breen og langs den imponerende og iskledde 1100 meter høye nordveggen til Liskamm. Tindene Matterhorn, Dent Blanche og Waisshorn ligger som perler på en snor rett forut. Fantastisk skue å møte, nesten så en får lyst til å bare sette seg ned og nyte utsikten resten av dagen.

På vei ned fra fjellet stopper vi på den hypermoderne Monte Rosa hytten 2795 moh for å spise lunch og nyte vidsynet som består av ikke mindre en 6 firetusenmetere ! At solen skinner og øl serveres  ved bordene gjør ikke opplevelsen verre :)

Ringen er sluttet. Vi er på andre siden av Gorner breen og skimter såvidt Gandegghutte i fjellene på andre siden av dalen. Bare et steinkast igjen før vi er fremme ved Gornegrat banen som skal bringe oss tilbake til Zermatt. 

Monte Rosa har masse å by på og jeg er meget fornøyd med ukens jeg har tilbrakt i fjellet. En ting er helt sikkert, det fjellet der er jeg ikke ferdig med :)

.