Suliskongen, nesten .....

Suliskongen i Fauske er en meeeget oppegående tinde som har stått lenge på listen over tinder som skal beseires. Kongen er med sine 1907 moh det nest høyeste fjell nord for Dovre bare slått av Oksskolten med knappe 9 meter. Toppen ligger 870 meter fra Sverige, har en primærfaktor 998 meter og en imponerende sekundærfaktor på 40,5 kilometer. Sånne faktorer forteller at fjellet har virkelig noe å by på og sånt må sjekkes ut :)

Etter en uke på reisefot er det godt å lande på Bodø Lufthavn, der står bilen ferdig pakket og klar for Kongebesøk. Det er i grunn bare å sette kursen rett Øst mot Sulitjelma og Suliskongen :)

På vei over Tverrfjellet med stø kurs mot Suliskongen. 

Tåken ligger som et hvitt slør over Vardetoppen. Jeg krysser fingrene for at været skal lette :)

Kartutsnitt over Sulitjelmaisen. Et fantastisk flott område hvor høye tinder ligger tett som hagel :) 

Turen opp til Suliskongen gjøres lettvint fra "Ny-Sulitjelma Fjellstue, videre mot foten av Vardetoppen. Der går en inn på breen i brefallet mellom Stortoppen og Vagnatjåkka.

Teltet er kommet opp på en smal fjellhylle i Sulis. Det er bare å få kaffen på kok og slå på Wi-Fi i teltet sånn at jeg får sjekket siste værprognosene før leggetid :)

På vei inn mot Sulitjemaisen. Jeg skal inn i dalen mellom Otertinden / Vágŋatjåhkkå til høyre, og Vardetoppen / Stortoppen til Venstre.

Mitt første møte med Sulitjemaisen og det bratte brefallen en må forsere for å komme seg opp på breplatået. 

Halveis opp i stigningen og i det bratteste partiet tar jeg av skiene og kler på meg skarpe stegjern. Tinden Vágŋatjåhkkå ligger på motsatt side av brefallet.

Nydelige snøforhold oppe på brebassenget. Herlig og lettvint å labbe innover det flate landskapet :) Sulitjelmaisen er med sine 44 km2 Skandinavias niende største isbre, hvorav 25 % ligger på Svensk side.

Jeg står i fjellpasset mellom Dama og Kongen på ca 1400 meters høyde, og det er sikt på knappe ti meter.

Tåka kom sigende midt ut på breen og ble liggende. Jeg måtte stikke ut kurs med gps for å treffe passet og for å unngå å vinne NM i desorientering. Jeg ble sittende halvannen time å vente i passet, i håp om at det skulle lette slik prognosene antydet. Men sånn gikk det altså ikke, tåken ville ikke gi slipp. Jeg måtte bare bite i det sure eplet og erkjenne det sviende nederlaget. Det ble ikke Audiens på kongen selv om jeg var bare knappe 500 høydemeter unna. 

Det er bare å følge mine egne spor tilbake. Ta et og et stavtak foran det andre på vei inn i den hvite monotome tåken og trøste seg med at Suliskongen ikke forsvinner med det første :)