Late høstdager i Storskog-Rago Nasjonalpark

Første gang jeg var i Storskog-Rago ble jeg betatt av det ville og kontrastfylte landskapet som preger området. Det er nesten som en føler en er havnet i ett av Asbjørnsens og Moes eventyr når en kommer til Rago, det er et Eventyrlandskap uten sidestykke. 

Jeg har vært regelmessig i Rago de siste årene, men dette er første gang jeg besøker Nasjonalparken så sent på året. På høsten, den tiden da vegetasjonen skifter farge og forbereder seg til vinteren. De grønne fargene forsvinner og blir erstattet av gule, oransje og røde nyanser. Jeg angrer ikke på det

Storskogvatnet ligger blikkstille og speiler høstfargene fra skogen som kler Johanandersoknubben.

Her sitter jeg i min ettroms leilighet med åpen kjøkkenløsning fint plassert ved et lite tjærn ikke så langt unna Helligholet og Storskogdalen. Dagen har gått med til å utforske nye områder i Rago.

På en liten kolle ved vannet mitt traff jeg på en annen fjellfant som er kjent for å ta fantastiske naturbilder, sjekk ut Instagram til Stian med sekken.  Link ligger her 

Fargene er nydelige i Storskogdalen, elva slynger seg sløvt i retning Lakshol og ender etterhvert opp i Sørfolda. Nord-Norges høyeste fossefall, Litlverivassfossen kaster seg ned 223 meter ned fjellet på andre siden av dalen.

Storskogvatnet drenerer ut i mot Nordfjordelva i et nydelig fossefall på 30 meter. 

Det er aldri feil å fyre bål på sene høstkvelder og svartkjelen må gjøre jobben sin.

Nordlysvarslet traff. 

Jeg har alltid hatt lyst til å ta bilde av bål og Nordlys men aldri fått muligheten til det før nå. 

Et stille øyeblikk ved campen min, Nordlyset står for underholdningen. 

Verdensproblemer blir små og ubetydelige i sånne settinger.

Himmelbroen er passert med god margin og den tre dagers rundturen min i Rago nærmer seg en slutt. Rago har satt nye ideer i hodet mitt, nye områder som skal utforskes. Jeg blir vist aldri ferdig med dette ville og bratte fjellandskapet, og det gjør meg glad.