Sturla Nilssen

Zion Nasjonalpark Utah

2011-11-26T07:52:00.000-08:00

Zion Canyon i Utah ble erklært som vernet allerede 1909 og fikk status som nasjonalpark i 1919. Området er som en miniatyr av storebror Grand Canyon, bare mindre og grønnere. Nasjonalparken omfavner flere typer landskapsområder, blant annet ørken og barskog. Dette gjør at Zion er frodig og har et rikt dyreliv.

Virgin elven som renner gjennom dalen, har gjennom årenes løp har gravd ut Zion Canyon i den porøse rødlige Navajo sandsteinen og lagd en imponerende grøft som er 800 meter på det dypeste. Zion er som et utstillingsvindu for de geologiske prosessene som har og som fortsatt former området.

Etter å ha krysset det øde ørkenlandskapet i Nevada og Arizona, kommer vi inn til Springdale og Zion nasjonalpark. De tre "Patriarkene" er det første som møter oss i det vi entrer inn i Zion Canyon. Fjellene ser fantastisk flotte ut med der de står med rød kropp og hvit krone.

Angels Landing er dagens turmål. Fjelltoppen skal vistnok kun være mulig å bestige dersom man er en Engel og utstyrt med vinger, derav navnet Angels Landing. Men det var før tre turglade Nordlendinger entret dalen og satte en effektiv stopper for den myten =)

Herrene Norheim og Johansen tar en liten pust i bakken før den siste luftige stigningen opp til toppen

En liten Chipmunk kikker med bedende og tårevåte øyne opp på på oss og håper på å få ta del i turmaten vår. Tror den skal prise seg lykkelig for at den ikke ble en del av turmaten =)

Siste kneika opp til toppen. Utsikten begynner å forme seg =)

Utsikt tilbake til den smale, smale eggen vi akkurat har passert. Fallhøyden er formidabel på begge sider =)

Oppe på toppen er det bare å benke seg og beundre den fantastiske utsikten over Zion Canyon .

Virgin elva slynger seg sakte gjennom dalen og gjør en stor u-sving før den fortsetter sin ferd mot stillehavet. Mektige klippevegger her =)

Riverside trail, stien lang elven slutter her. Det skal være mulig å vandre et betydelig stykke videre opp elven til Zion narrows, som skal være et av de mest spektakulære naturopplevelsene i Zion.

Rikt dyreliv i Zion og Ekornene var tamme og tett som hagel. Det er registrert 289 fuglearter og 75 ulike pattedyrarter i Zion.

Kveldsstemning i Zion. Vi nyter solnedgangen og den siste kvelden, før kursen settes mot Las Vegas og en dybdestudie i dyrelivet og nattelivet der.... c",)

.

Dødens dal

2011-11-23T10:21:00.000-08:00

November og møkkaværet er kommet. Utenfor leilighetens isolerte vegger er det surt, kaldt, vått og mørkt. Bare å pakke kofferten og sette kursen vestover til et sted det solen skinner og regnet glimrer med sitt fravær. Hva er vel mer naturlig å reise til et av de varmeste og tørreste steder på hele jordkloden, nemlig Death Valley.

Death Valley er et ugjestmildt stykke natur som ligger i grenseområdet mellom California og Nevada i Usa. Det unike ørkenområdet med sine sanddyner, Canyon's, saltsletter, fjell og spesielle geologi ble vernet som nasjonalpark i 1933 og dekker ikke mindre en 13 600 km^2.

Navnet til området stammer fra tiden da de første Europeiske boseterene skulle vandre vest mot Gullfeltene i California. De slet i ukesvis med å finne farbar vei ut av dalen. Da de omsider klarte det, snudde en av kvinnene seg og sa "Goodbye Death Valley". Siden da ble navnet hengende på området.

10 Juli 1913 ble det målt 56,7 grader i Furnace Creek noe som gir et bra bilde over klimaet i området. Temperaturen er fortsatt stående varmerekord for Nord Amerika.

Moving Rocks @ Racetrack Playa

Racetrack Playa er stor inntørket innsjø som ligger i 1130 moh i den nordvestre del av Dødens dal. Sletten er ca 4,5 km lang og ca 2 km bred, og den er ekstremt flat. Høydeforskjellen er bare 4 cm.

Det som er så spesielt med Racetrack er de mystiske seilende steinene. Steinene på sletten beveger sakte bortover og etterlater seg et meget synlig spor. Ingen har noensinne observert hvordan steinene forflytter seg, men en teori går ut på at steinene blir forflyttet av sterk vind når gjørmen er fuktig og friksjonen lav.

En annen teori er at nærheten til det topphemmelige militær området "Area 51" og Ufo'ene som angivelig finnes der, er årsaken til steinenes forflytning.

En passelig stor stein har etterlatt seg et ganske så markant spor i den oktagonalmønstrede inntørkede gjørmen. Fasinerende, ikke sant ?

Masse steiner som har etterlatt seg spor som går i kryss og tvers =)

Det sies at forflytningen skjer en gang i løpet av en 2-3 års periode og at sporene varer i 3-4 år.

Ikke mye vegetasjon i denne delen av Mojave ørkenen, men en skog av Joshua Trees holdt til langs veien til Racetrack. Snål buske =)

Titus Canyon

Titus Canyon er dyp grøft som går tvers gjennom de mektige Grapevine fjellene. Her er det jo selvsagt laget en grusvei noe som gjør studiet av Titus til en lek, spes når det gjøres med en leid Jeep.

Spennende å kjøre gjennom denne smale kløften med skyhøye kalksteinsvegger som går rett til himmels på hver side av bilen.

Inngangen til The narrows, det smaleste partiet i Titus Canyon. Her var det knapt en bilbredde på enkelte steder =)

Liten filmsnutt fra smalpartiet =)

Dantes Peak

En toppbestigning hører selvsagt med i ethvert besøk i nasjonalparker, og i så måte så utmerket Dantes Peak seg som et naturlig valg. Toppen har med sine 1667 høydemeter en meget god utsikt over store deler av Death Valley. Utsikten er spesielt god til saltslettene i Badwater området, som er et av de varmeste stedene på jorden og det nest laveste punktet på den vestlige halvkule (- 85 moh).

Saltslettene i Badwater lyser opp som nysnø nede i dalen under oss. Furnace Creek ligger ca 25 km lenger opp i dalen.

Badwater - Salt Flats

Nede ved det laveste punktet i Dødens dal ligger Saltslettene i Badwater området. Slettene strekker seg 520 km²i dalen mellom fjellkjedene som ligger på hver side. 85 meter opp i fjellsiden står det et skilt som er merket med hvor havnivået er. Navnet Badwater kommer fra en landmåler som reiste gjennom dalen. Han fikk ikke eselet sitt til å drikke i vannpyttene, og han noterte da Badwater på kartet. Sånn fikk området navnet sitt.

Vannpyttene ved Badwater. Tipper at det er fint å salte fisk her =)

Posering ved det nest laveste punktet på den vestlige halvkule. Merkelig å være 85 meter under havnivå, men som nordlending tilpasser jeg meg helt naturlig til dette miljøet også.

Saltkrystallene lager fine og kaotiske mønstre =)

I en høyerliggende og tørrere del av saltslettene i Badwater, ligger Devil's Golf Course. Store skulpturer av salt og mineraler ligger spredt over et stort område. Det sies at kun djevelen selv kan klare å spille golf i slike omgivelser, derav navnet.

The Dunes

Ingen ørken uten sanddyner, ca 1 % av ørkenen i Death Valley består av sanddyner. De porøse fjellene rundt dalen, fyller opp med sand etterhvert som de blir errodert av vind og vann. Den høyeste i Mesquite er ca 30 meter høy.

Panorama over Mesquite Flat Dunes. Fint å gå barfot i den fine sanden her mens en kikker seg engstelig rundt etter skorpionene og klapperslangene som bor her =)

Mosaic Canyon

Death Valley har mange Canyon's og Mosaic Canyon er ev de. Vannet har gjennom tidenes løp skjært et smal og svingete leie gjennom Tucki fjellet og skapt et ganske så imponerende skue. Lag med sedimenter ligger i kakelag på blankpollert Marmor, noe som gir en fantastisk effekt.

Finpolerte marmorvegger med kakelag av sedimenter.

Mosaikken i kakelagene finstuderes =)

Artist Palette

Artist Palette er en fargeklatt i Death Valley. Fargene grønn, rosa, gul og rød lyser opp i det ellers så golde ørkenlandskapet.

Mye fargerike mineraler her =)

Badland's @ Zabriskie point

På vei ut av Death Valley og på vei til nye eventyr. Det hører med å gjøre en stopp i Zabriskie point for å se på solnedgangen i ørkenen og få utsikt over et ganske så dramatisk landskap. Badlands er et begrep som benyttes om terreng som naturen har herjet vilt med og som er vanskelig å forsere. Omgivelsene her er et godt eksempel på det.

Solen går ned i vest og kontrastene kommer godt frem. Bjutifull =)

Kun et ord kan beskrive naturen her: " Rimelig fantastisk" !

Og med det, så settes kursen mot Utah og fjellområdene i Zion Nasjonalpark.

Fresk tur til Øvre Tiedemannsvatn

2011-09-06T15:30:00.000-07:00

Tåka henger lavt i fjellene i Glomfjord og regnet pisker tidvis kraftig ned. Jeg sitter i sofaens lune favn i leiligheten i Ørretbekken terasse, og har en brennende lyst til å stikke til fjells for å fiske.

Bare en ting å gjøre med det, jeg bestemmer meg for å pakke sekken og stikke opp til Tidemannvatnan for å prøve fiskelykken.

Oppe ved Øvre Tidemanns og får rigget opp Lavvoen. Jeg er våt til skinnet og alt som ikke er er pakket i vanntette poser i sekken er gjennomvått. Det renner en hel desiliter vann ut av reiseradioen min når jeg plukker den ut av sekken.

Uansett er jeg like blid, sånne bagateller henger man seg ikke opp i =)

Kartutsnitt over Tiedemannsvatnan. De åtte små og store vatnan ligger fint plassert ved foten av Østre Reben i et ugjestmildt og vilt landskap i 600 - 800 meters høyde.

Jeg startet turen opp til vatnan fra Rallarstia på Fykan og kom ned til Glomfjord dagen etterpå. Jeg gikk ned fra fjellet langs den forlatte og forlengst overgrodde stien ned flågan på vestsiden av Reben, og endte opp på Jæra.

Det ser ut som en sigøynerleir i Lavvoen min, utenfor pisker regnet i lavvoen og vinden river i duken. Jeg koser meg med god mat og kaffe mens primusen tørker opp våte klær =)

Været letter opp utover kvelden og det slutter å regne. Jeg tar meg en tur opp i toppene og beundrer solnedgangen som skinner rødt langt ute i havet. Lysene fra bebyggelsen i Glomfjord lyser opp trygt nede i dalen.

Jeg ligger å småslumrer i teltet å vurderer å stå opp, klokken er 07:19. Det hadde vært litt vind utover natten, men med stormbarduneringen sto Lavvoen stø som ei klippe. Jeg hører ei voldsom vindrufsa (vindkast) kommer bortover vannet. Vinden tar god tak i Lavvoen og begynner å riste den. Det ender med det vinden er så sterk at den knekker stanga og legger duken flat. Er bare å stå opp og finne seg en vei ut av duken og begynne å pakke :P

Jeg kontaktet Helsport når jeg kom ned for å sjekke om det var mulig å få tak i en ny stangdel til Lavvoen. Allerede lørdag lå delen i posten, og jeg betalte ingenting for det. Helsport skal ha takk for imponerende holdning til kundene og fantastisk service =) De ligger godt an til å bli leverandør av 4-sesongers teltet som skal kjøpes inn i høst.

Øvre Tidemannsvatn. Østre Reben til høyre i bildet, Stor Ruffen glimrer med sitt nærvær i bakgrunnen.

Tidemannsvatnene ligger på rekke og rad, og utikten ned mot Glomfjord er helt fantastisk =) Fine lysforhold gjør at kontrastene i fjellene kommer godt frem.

Er bare å finne en farbar vei ned til lavlandet .....

Bygda mi =)

Hele Glomfjord sett fra flågan ved Reben.

Svenska flaggans dag =)

2011-09-02T15:16:00.000-07:00

Det er 2 September og jeg stikker en snartur opp på Selstadtinden for å få en trimtur i det fine været. Når jeg kommer opp så er det vanskelig å unngå å se stort Svensk flagg som er plantet på toppen av fjellet. Ikke hverdagskost å finne noe sånt i den norske fjellhejmen =)

Jeg finner det helt naturlig å feire Svenska flaggans dag på toppen selv om den vanligvis feires 6. Juni.

Svenske flagget vaier fine i den lune fønvinden på toppen av Selstadtinden =)

Nydelig utsikt over til Glombreen, Tverrfjell og Istindan. Ikke lenge igjen før fjellene er snødekte. Er bare å finne frem skiene og gjøre seg klar ;)

.

Lagovatnet

2011-08-25T10:00:00.000-07:00

Lago er i sannheten en idyllisk perle på fjellet, og jeg kan ikke unngå å stikke innom når jeg er i nærheten. Vannet ligger ved foten av Urdfjellet og Làhku området på grensen mellom Gildeskål og Beiarn, og bare et steinkast fra Sundvann.

Làhku er blitt forestlått som navn på den nye 188 km²store nasjonalparken som omfatter vern av store deler av Glomfjellet / Sundsfjordfjellet og også Lagovatnet. Navnet Làhku betyr vistnok nedsenket slette, noe som er ganske beskrivende for Karstlandskapet som ligger klemt mellom fjellene =)

Karutsnitt over Lago

Jeg starter turen opp til Lago ved elveutløpet som ender ut i Sundvatn.
.

Jeg følger elva til den forsvinner inn i fjellet. Heldigvis finner jeg igjen elva på andre siden av knausen.

Vakre og idyliske Lago ligger blikkestille. Jeg tar meg en runde rundt vannet og fisker og filosoferer =)
.

Ååååh. Mosen har grodd sammen til et hjerte ;)

For første gang på alle de årene jeg har vandret på snaufjellet, fikk jeg se en Jordugle i nærmere øyesyn. Den sirkulerte rundt meg flere ganger og var åpenbart nysgjerrig på hvem jeg var. Den lurte helt sikkert på om jeg var egnet føde til de små Uglebarna som lå i reiret like ved. Heldigvis fant den meg ikke brukbar ;)

Jordugla hekker i traktene våre når smågnagerene er tallrike, som i år. Artig opplevelse som settes i banken for gode minner ;)

Balsam for sjelen =)

2011-08-24T10:00:00.000-07:00

Området rundt Sundvann i Gildeskål er et helt fantastisk turområde. Området er krydret med småvann, kulper og elver, i motsetning til andre deler av Glomfjellet er det også en del skogsvegetasjon noe som gjør det grønt og frodig. Og som om ikke det skulle være nok, så finnes det en del grotter her som kan være fine å utforske =)

Jeg benytteter den fine morgenen til å følge elvas løp fra Sundvatn, via Forsvatn og ned til Fellvatn. Fiskestang, fotoapparat og svartkaffekjelen er med som standard utstyr ;)

Kartutsnitt over området. Den blå streken markerer Dnt merket tursti fra Navnlaussvatn på Glomfjellet til Langvatn på Sundsfjordfjellet.

Forsvatn ligger blikk stille, ikke en krusning på blåe vannet. Stort er det ikke, ca 400 meter langt og knappe 200 meter bredt. Fellvasstinden og Urdfjellet i bakgrunnen

Elva fra Forsvatn bekker nedover og begynner sin ferd ned mot Fellvatn.

Fossefallet og forstøvningen av vannet må jo selvsagt studeres så nærme som mulig. Friksjonskoeffisienten til fjellstøvlene mine får seg en test på de glatte bergene :P

Fossen deler seg og samles igjen i kulpenn rett nedenfor. Lenger ned forsvinner elva i ei elvegrotte. Her tar jeg lønsj og koker kaffe mens jeg sitter å hører den berolige buldringen fra fossen.

Sånt er balsam for sjelen =)

Elva dukker opp igjen etter en ferd i jordens indre, og jeg følger den videre nedover.

Nede ved Jordbrua ved Fellvatn.

Naturen har valgt å grave seg ned i fjellet for å lage en høyst naturlig jordbru slik at en kan passere over uten å bli våt på beina. Praktisk, spesielt når elva er stor =)

Er jo helt umulig å unngå å utforske elvegrotten =) Ekstra spennende blir det når buldringen av elva klinger godt i veggene inne i grotten.

Nærkontakt med elva i grotten =)

På Fellvatn siden av jordbruen. Snedig med elva som kommer rett ut av fjellet =)

Playa del Fellvatn. De hvite strendene i det ned tappete vannet gjør at jeg i et nanosekund tror jeg er i syden. Nyter den fine beach'en før jeg begir meg tilbake til Sundvatnhytta, blid og fornøyd =)

Sundvatn

2011-08-23T14:08:00.000-07:00

Jeg kommer i land etter 14 dager på et stativ på blokk 30/6 på Vikingbanken, vel vitende om at nøkkelen til en hytte i det beste fiskeområdet på Glomfjellet venter på meg. Jeg er så heldig å ha få leid Glomfjord Jeger & Fiskeforenings hytte på Sundvann =)

Jeg pakker sekken med en gang jeg lander i Glomfjord og begir meg opp i fjellet. Det er nesten midnatt og bekk mørk ute når jeg kommer frem. Jeg fyrer opp ovnen i hytta og lager meg kvelds og krysser fingrene for at fiskeværet er bra når jeg står opp =)

Sundvannshytta ligger ca 8 km fra parkeringsplassen på Storglomvatn. Hytten ligger i et nydelig område som er helt perfekt for det meste innen friluftsaktiviteter.

Logoen til Glomfjord Jeger og fiskeforening fint utskåret på skiltet på hytta =)

Utsikt over Sundvann, med hytten liggende i forgrunnen. Nydelig, ikke sant ?

Mmmm =)

Ørreten er kommet på plass i jernpannen, lett krydret med rødløk. Bedre kveldsmat er vel ikke å finne.

Overløp.

2011-08-19T12:55:00.000-07:00

At Norges største vannmagasin på 3,5 mrd m³ går i overløp er et sjeldent syn. Normalveien for vannet til Storglomvatnet, er via tunnell til vannkraftturbinene i Svartisen kraftverk i Holandsfjorden. Det er en glede å følge vannets ferd fra høyfjellet og ned til havet. På turen ned filosoferer jeg om de lave strømprisene vi kommer til å få til vintereren ;) Eller kanskje ikke, det er nok en grunn til at det ikke hentes kilowatt fra vannet.

Mye vann går ut i overløp og ledes videre ned til elva, som nok var i flittigere bruk før vannet ble regulert tidlig på nittenhudretallet.

Elva renner kvit og stor ut fra overløpstunnellen til Storglomvatnet.

Svartisen setter sitt preg på vannet. I Synken skifter vannet farge fra kvit til irrgrønt like under den 126 meter høye Storglomvassdammen.

Synkhøgda 780 moh i bakgrunnen.

Fra Synken og ned mot Paradis.

Paradis =) Her hadde det vært fint å hive ut kanoen og padle nedover elva. Men i visshet om at elva knekker ned i et ganske så freskt stryk litt lengre ned, så velger jeg å putte den tanken i arkivet for ting vi ikke skal gi oss ut på .....:P

Siste stryk før vannet styrter ned Fykanåga og ned mot Fykanvatnet.

Mektig skue oppover dalen.

Nedre Navervatn går også i overløp. En stor foss dropper mer en 200 meter og sender betydelige vannmengder ned i Fykanåga og tynner ut det irrgrønne brevatnet fra Storglomvatnet.

Fantastisk flott =)

Fykanvatnet har skiftet farge fra blått til Irrgrønt. Fykanåga kommer til høyre på bildet.

Stor er elva som renner ut i Fykanvatnet. Fossen buldrer høyt inne i fjellet.

Hit men ikke lengre. Steinene er våte og glatte av alt det forstøvete vannet som fossen produserer. Linsen til kameraet liker ikke å bli våt, så jeg hører etter for en gangs skyld og snur ryggen til fossen og setter kursen hjem =)

Heinberget 1150 moh

2011-08-05T14:00:00.000-07:00

Heinberget er et fjell som ligger på grensen mellom Gildeskål og Beiarn kommune. Fjellet ruver over flere daler og ligger inntil Simlebreen, som med sine 21 km² er den 18 største breen på det norske fastlandet. Jeg har mang en gang sittet å studert kartet over området og fundert på hvordan utsikten derfra er.

Værutsiktene er gode for de nærmeste dagene, så det er på tide å finne det ut =)

Kartutsnitt over fjellområdene i grensen mellom de tre kommunene Gildeskål, Beiarn og Meløy. Jeg følger merket sti fra Storglomvassdammen og inn til Gamma i Kvitsteindalen før jeg setter kursen opp mot Heinberget.

På vei innover mot Kvitsteindalen og inn mot den gamle DNT ruten over Vegdalen mot Gråtådalen.Vegdalsfjellet til høyre, Heinberget til venstre på bildet.
.

Oppe ved dalskillet og får Vegdalsvatnan nærmere i øyensyn. Det kupperte terrenget til Heinberget begynner å vise seg =)

En liten rastepause ved Vegdalsvatnet hører med, kaffe og lunch tilberedes som seg hør og bør i høyfjellet. I fravær av ved så måtte den gamle svartkjelen fyres med gass. Den savnet nok åpent bål som varmekilde og bålkosen som hører med.

Oppe i 900 meters høyde. Heinberget krydrer turen med et høyst kuppert terreng. Men utfordringer taes jo på strak arm ;)

Endelig oppe på toppen og får et nydelig rundsyn sørover. Vegdalsfjellet og Glomvassfjellet rett frem, Storglomvatn og Svartisen til høyre i bildet. Absolutt verdt å ta turen opp hit =)

Navnet til Isvatnet er absolutt dekkende. Isen er akkurat gått opp på vannet som ligger i 920 meters høyde. Simlebreen skimtes såvidt til høyre på bildet. Arstadvatnet ligger å speiler seg i kveldssolen med sin bregrønne farge.

Snedig fjellformasjon, minner om den røde fuglen i "Angry Birds" :P

Mørket har senket seg på fjellet og jeg har fått lys i teltet. På tide å trekke inn og ta den gode samtalen med mine gode venner Bache og Gabrielsen. De er ofte med på tur i fjellet, fjellentusiaster som de er ;)

Fjellets gull =)

2011-08-02T13:15:00.000-07:00

Augusten er kommet og det er på tide å ta seg en tur ut for å finne det naturen har å by på.

Fint å stikke opp til den hemmelige myren min for sikre mørketidens tilskudd av Antioksidanter og C-vitaminer. En bonus er jo at tilskuddene settes i form av en skikkelig god og tradisjonell desserten til jul.=)

Multer er ikke alltid lette å finne, men har man satt seg inn i emnet "Multe psykologi for dummies" så er jobben mye lettere. Mange forhold påvirker veksten av bærene, nedbør, temperatur, sol, snø og vind er noen som faktorer. Hemmelig myra mi skinner i gull, rødt og oransje så det ser ut som forholdene har vært gode i år ;)

En ensom multe klar til å legges i bøtta =)

Litt av dagens fangst, ferdig rensket og klar til å legges på frys =)
.

Det er Lemen år i år, og mange små tasser ruslet rundt på myra. Fint å slenge et par i multebøtten for å fylle opp. Er jo ikke å kjimse av en liten smågnager på grillen en sen høstkveld :P

Mt Blanc 4808 moh =)

2011-07-26T06:37:00.000-07:00

Klokken er 02:30, det er mellom minus ti og minus femten grader og det er stjerneklart. Jeg står bundet fast i et taulag med tre personer på en isbre i 3800 meters høyde. Det er kun lyset fra hodelyktene våre som lyser opp rundt oss. Snøen skriker sårt og kaldt når stegjernene begynner å trampe og vi begynner å bevege oss videre oppover fjellet. Vi setter kursen mot vest Europas høyeste fjell. Den mektige og sagnomsuste Mt Blanc 4810 moh skal bestiges =)

Historien begynte for en knapp uke siden =)

Jeg er tilbake i Chamonix i Frankrike, hvor ideen om å bestige Mt Blanc ble født for tre år siden. Jeg var sammen med noen kompiser og kjørte ski i Chamonix dalen. En dag dro vi opp til Aiguille Du Midi for å kjøre på puddersnøen på Mer De Glace, breen som renner ned fra Mt Blanc massivet. Jeg sto da å kikket opp på det kritthvite fjellet og tenkte i mitt stille sinn at det ikke kunne være noe heksekunst å klatre opp på det fjellet der. Ved årsskiftet i år, bestemte jeg meg for å gjennomføre turen og samtidig tilegne meg kunnskap om hvordan kroppen fungerer i høyalpine strøk.

Jeg møtte gruppen med 7 fjellglade vandrere og guide Anders Bahr i Chamonix 19 juli, 7 dager før toppstøtet =)

Den første bestigningen av Mt Blanc ble gjort 8 august 1786 av Jacques Balmat og Michel Paccard. Statuen av førstebestiger Paccard er vendt mot Mt Blanch som skjuler seg i skylaget over breen.

Dag 1: Refuge Albert Premier

Vi startet høydetilvenningen med å stikke opp til Albert hytten som ligger i 2700 meters høyde like ved en bretunge til Tour breen. Vi gjorde en brevandring for å få sjekket breutstyret og tilpasset det slik at det ikke skulle by på problemer lengre opp i høyden.

Albert hytten med bretungen til Tour breen i bakgrunnen =)

Det var grått og regnet når vi gikk opp til Albert hytten, men vi fikk plaster på såret når det klarnet opp på kvelden. Utsikten over Tour breen og til Aiguille du Chardonnet er nydelig =)

Dag 2: Trient Refuge

Etter en god natt søvn var det på med seler og stegjern for å ta turen videre opp i fjellet. Vi spaserte videre opp Tour breen og gikk over til Trient breen i Sveits.

Midt ute på Trient breen, tåka henger lavt og det blåser surt. Planen var å gjøre en topptur på veien over til Trient hytten, men været satte en stopper for det. Guide Anders kjørte i stedet kursing i sprekk-redning. Nyttig erfaring å ha med seg siden vi skulle være på bre hele uken =)

Trient hytten i Sveits ligger på 3170 meters høyde. Godt å komme hit for å få tørket litt klær og få varm middag =)

Dag 3: Topptur til Aiguille De Tour

Vi våknet opp med sol fra skyfri himmel og en helt fantastisk utsikt over hele Trient breen og grense fjellene mellom Frankrike og Sveis. Dagen var duket for topptur før vi gikk tilbake og ned til Chamonix =)

Akkurat passert over Trient breen og begynner oppstigningen mot Aiguille du Tour 3544 moh.

Blid og fornøyd og endelig oppe på toppen =) Herlig forfriskende, ikke annet å si om det =)

Dag 4: Refuge Des Cosmiques

Etter en natt nede i lavlandet er det tilbake til høyden igjen for å fortsette avklimatiseringen. Vi tar heisen opp til Aig. du Midi og går derfra til Cosmiques hytten på 3613 moh for å ta en overnatting enda høyere. Været er surt og det snør tett. Desto større er gleden over å komme til Cosmiques hytten som uten sammeligning er den fineste og nyeste av hyttene vi besøkte =)

På vei opp siste kneiken før Cosmiques hytten =)

Hyttebygging på Fransk. En liten hytte var bygd opp på en klippe på breen like ved Cosmiques hytta =)

Det var meningen vi skulle bestige en av toppene i Mt Blanc massivet i dag, Mont Blanc du Tacul 4248 moh, men snøværet som rådde la igjen 40-60 cm med nydelig puddersnø i fjellet. Guide Anders mente snøskredfaren var så stor at det ikke var tilrådelig å gjøre toppturen. Det viste seg at han hadde rett, det løste ut to ganske store flakskred fra hengbreen under toppen mens vi passerte forbi på vei til en annen topp.

Vi kom i snakk med et rusisk par som hadde campet i telt på midt oppe i fjellsiden, og som hadde løst ut et skred på vei ned. Den rusiske damen sa på gebrokket engelsk "Verry very danger", før hun tørket snørr ut av barten sin og fyrte opp en røyk.

Liten rastepause på en av småtoppene ved Mont Blanc du Tacul.

På vei tilbake til kråkeslottet og heisene på Aiguille Du Midi 3800 moh. Fantastisk ingeniørarbeide som er utført her. Arbeidet ble påbegynt 1911 og sto ferdig i 1955. Gondolene var da verdens høyeste heissystem som løftet opp ca 2800 meter fra Chamonix og opp til toppen.

Perfekt utsikt fra Aiguille Du Midi og til Mt Blanc. Jeg står og filosoferer og ser meg selv på toppen der om ganske nøyaktig to dager =)

Panorama av høytoppene i Frankrike og Italia som stikker opp av skylaget som mye lavere en oss =) Fantastisk flott

Dag 5: Gouter Refuge

Værutsiktene for de nærmeste dagene var meget gode så det var bare å pakke sekken og komme seg til fjells igjen. Vi reise med buss til Les Houches og videre til Bellevue med gondol. Der hoppet vi på Tramway de Mt Blanc som er Frankrikes høyesteliggende toglinje. Fra endestasjonen ventet en 1500 høydemeters stigning opp til Gouter hytten (3817 moh) som vi skulle overnatte på natten før toppstøtet.

På vei opp til Gouter hytten og på vei inn i det farligste området for vår Mt Blanc bestigningen. Vi skal klatre opp fjellryggen opp til hytten og vi skal passere den beryktede Grand Couloir. Det er en snørenne som går ned langs hele fjellet. Her løsner det ofte stein som kommer ned i stor fart og som kan treffe de som er på vei opp. Heldigvis ble ikke vi en del av den dårlige statistikken til snørenna :P

Endelig oppe på Gouter hytten. Hytten henger luftig i skillet mellom fjellet og breen.

Liten utkikk opp mot fjellet og opp mot Dome du Gouter. Bare noen få timer til vi skal avgårde =)

Dag 6: Toppstøtet til Mt Blanc

Vi starter som et av de første taulagene ut fra Gouter og opp mot Dome du Gouter. Vi beveger oss med jevne og sakte skritt oppover. Desverre kom det inn et skysystem inn over toppen i det vi passerte Vallot bivouac'en på ca 4400 meters høyde. Med skyene kom også en ganske så sterk og nedkjølende vind som ekstra krydder på turen :P

På vei opp Bosses ryggen. Ryktene sier at utsikten her skal være helt enorm.

Siste kneiken opp mot toppen =)

Endelig oppe på toppen, og det føles meget bra =) Gleden over å ha knekt selvest Mt Blanc er stor. Kort rastepause på toppen før den lange turen tilbake til Chanonix begynner =)

Jeg drar ned med visshet om at om at kroppen tåler store høyder. Lukter Kilimanjaro til neste år ;)

Memaurtinden, sjæfstinden i Gildeskål =)

2011-07-15T16:00:00.000-07:00

Memaurtinden 1332 er den høyeste toppen i det berglendte landskapet i Gildeskål kommue i Nordland. Tinden tilhører Småtindnmassivet som er et imponerende fjellområde med konsentrerte spisse og blankpolert alpine fjelltopper med tilhørende isbre. Med andre ord et perfekt tur område =)

Tinden har en Primærfaktor på 800 m og en sekundærfaktor på ca 10 km målt mot Høgtinden i Beiarn, som er nærmeste høyere tinde.

De vaklende værmeldingene viser seg å slå feil igjen, og været er perfekt for tinderangling. Det er på tide å utfordre selveste sjæfstinden i Gildeskål og få den på merittlisten før blikket vendes sørover og til de Franske alper =)

Memaurtinden og Småtindan sett fra høydedraget over Lille Sokumvatnet. Bildet beskriver området mer en tusen ord, fantastisk flott =)

Turen opp startet ved Kraftstasjonen på Øvre Forsåvatnet på Sundsfjordfjellet i Gildeskål. Først opp de 1100 trappetrinn langs rørgaten, videre rundt Lille Sokum, deretter til Hattavatnat og tilslutt langs eggen opp til toppen. Fra Forsåvatnet til toppen er det ca 9 km.

Trappene langs rørgata som mater kraftstasjonen har fått en hard medfart gjennom vinteren. Heldigvis for meg, så kunne jeg lett manøvrere meg forbi de manglende trappetrinn. Å snu og gå ned igjen hadde ikke vært noe alternativ :P

Oppe ved foten av Sokumfjell og ferdig med den første motbakken. Fin storstein som ligger å balanserer på det glatte fjellet.

Liten kunstpause ved Hattavatnet. Isen begynner smått å slippe taket på fjellvannet som ligger i 800 m høyde. Memaurtinden rykker stadig frem =)

Bekken har tint en perfekt sirkel i snøen som enda ligger på fjellet =)

Småtindisen er en av Nord-Norges 900 isbreer og den ligger å kveiler seg rundt den sør-østlige siden av fjellet. Jeg tar sjansen på å krysse over brearmen for å følge den vestlige eggen opp til toppen.

Endelig oppe på toppen og får sjansen til å studere Småtindan fra baksiden. Ikke noe å si på den utiskten.

Panorama mot øst og vest, øyet møter nesten ikke hindring. Beiardalen til venstre, Arstadalen strekker seg mot Glomfjellet, Svartisen ligger til høyre på bildet. Høgtinden 1405 moh i Beiarn takker for sist, tåka hindret meg å besøke toppen for et år siden.

Utsikten vestover og ned i den 1000 meter lavere Breidvikdalen studeres før kursen settes tilbake =)

Køvdalstinden 1036 moh

2011-07-08T17:00:00.000-07:00

Køvdalstinden er en rank og høyrøyst tinde som ligger plassert i en tindesamling i fjellområdet mellom Neverdal og Selstad i Meløy kommune. Fjellkjeden strekker seg fra Glombreen og vestover, og lager et skille mellom de to dalene. Tinden drar seg 1036 meter til værs og kan fra lavlandet best beskues fra Neverdal.

Karutsnitt over fjellområdet som skiller Neverdal fra Selstaddalen, og der Køvdalstinden har sitt tilholdssted. Jeg startet turen ved Selstadvatnet og fulgte en skogsvei så langt den gikk. Derfra fulgte jeg et av elveleiene oppover og gikk inn på tinden fra øst. Høytoppene ligger tett i området og primærfaktor er bare 35 meter, effektive høydemeter fra Selstad er derimot 990 meter og det er jo sånt som smaker godt =)

Hestene på Selstad kikket forundret på meg, gjespet og viftet vekk fluene med halen i det jeg startet turen innover dalen =)

Det første glimt av området jeg er i ferd med å utforske, Køvdalstinden ligger gjemt bak Storskardtinden til venstre på bildet. Smeltingen fra Glombreen er stor og bekkene er vellfylte der de renner ned.

Jeg begynner å spise høydemeter i det jeg kommer til bekken og jeg gjør mitt aller beste for å gå fra en enorm sverm med fluer som følger etter meg oppover fjellet. Irriterende med alle disse fluene som følger med trekkfuglene sørfra om våren.... :P

Godt over tregrensen og får Køvdalstindens lange skuldre i sikte. H-1124 til venstre ligger å vokter inngangen til Glombreen. Turen videre opp går gjennom en storsteinur av dimensjoner. Heldigvis er steinene overkommelige å forsere og ikke av de største i Norge. For de som ikke vet det så ligger vistnok Norges største stein i Odda =)

Oppe på toppen og skuer ut over hele verden. Om ikke hele så ser jeg i allefall store deler av Meløy og opptil flere kommuner =) Nærmest til venstre ligger Storskartinden. Spilderhestene til høyre =)

En ensom snøspurv ble så glad over å få selskap at den satte seg ned ved siden av meg, og sang flere vers av sangen sin mens jeg satte et blått strek over Køvdalstinden i boka mi ;)

Elvegrottene ved Rosenvann

2011-06-20T14:18:00.000-07:00

Rosenvann er en perle av et lite fjellvann som ligger midt på Glomfjellet, rett vest for de store vannene som dominerer området. Vannet ligger like ved den DNT merkede ruten som går mellom Navnløsvann i Glomfjord og Sundsfjord.

Jeg stakk innom for en snartur på for å hilse på og koke kaffe, da jeg gikk den to mil lange ti-vannsrunden en fin mandag i Juni =)

Isen har akkurat gått opp på Rosenvann .

3 elver strømmer ut av fjellet og samles opp i en kulp. Elven har gravd ut mange kanalsystemer i den gule og porøse karsten som er så karakteristisk for Glomfjellet.

Jeg følger elvas videre ferd nedover.

Elva har gravd ut en ganke så stor grotte i sin ferd videre mot havet. Imponerende, ikke annet å si om den saken =)

Elva fortsetter sin ferd i grottene og kanalene videre mot Fellvassåga mens jeg fortsetter runden min full av gode inntrykk =)

.

Per Karlsatinden @ Falkflågtindan

2011-06-17T21:00:00.000-07:00

Per Karlsatinden er en av de 9 toppene som inngår i fjellkjeden til Falkflågtindan rett sør for Bodø. Falkflågtindan's 9 tinder utgjør sammen med Åselitindan's 4 tinder, fjellmassivet Børvasstindan. Hele 10 av Børvasstindans 13 tinder ruver 1000 moh, og er et fantastisk skue langs riksvei 17. Nesten som et lite Himalaya i miniatyr =)

Per Karlsatinden er en av de mest besøkte tindene og løfter seg 1036 moh. Tinden har fått sitt navn etter Reindriftsamen Per Karlson som holdt til i området på 1800 tallet.

Deler av Falkflågtindan sett fra Riksvei 17, hvor Per Karlsa ruver midt i.

Etter å ha ukependlet forbi tinden 2 ganger i uken i åtte månder, fant jeg ut at nok er nok. Utsikten fra den sagnomsuste Per Karlsatinden skal sjekkes ut.

Med stive hjul svingte jeg inn på parkeringsplassen i Mølnbukta, ca 4,5 mil sør for Bodø. Herfra går det en fin sti hele veien opp til toppen. Siste par hundre høydemetre går langs en meget luftig egg. For oss som liker høyden så er det koseetappen ;)

Mølnelva i fritt fall. Den skaper et svalt drag i dalen på den varme fine dagen =)

Rett ovenfor tregrensen og toppene begynner å komme nærme. Stakkars Legdknubben som med sine 900 moh er en av de få Børvasstindan som ikke når opp i tusenmetersklubben.

Endelig begynner turmålet å dukke opp. Per Karlsatinden stikker opp til venstre på bildet. Tindene ligger tett innover her =) Tvillingene Sandvasstindan ligger til høyre på bildet.

Oppe på toppen og blir fulstendig betatt av utsikten. Per Karlsatinden har virkelig noe å by på. Maken til utsikt har jeg ikke sett på lenge, helt fantastisk. Jeg nyter utsikten og konstanterer at i disse fjellområdene skal jeg tilbringe en del tid fremover =)

Bildet viser panorama i ca 240 graders vinkel. De fire Åselitindan ligger til venstre, Falkflåg tindan ligger rett frem og Falkflågdalen med sine mange vann og kulper ligger til høyre.

Utskten rett sør. Tinderekken som stikker opp er Småtindan i Gildeskål med Memaurtinden som høyeste topp. Langt i det fjerne skimtes Snøtinden på Svartisen, sånn sløyd 65 km unna i luftlinje.

Saltstraumens krefter vises godt i høyden =)

Høgnakken 1045 i Gildeskål =)

2011-06-10T15:00:00.000-07:00

Pinsen nærmer seg med stormskritt og et velsignet høytrykk har lagt sine beskyttende isobarer over nordkalotten og sørger for perfekt turvær. Endelig er dagen kommet da den mektige Høgnakken i Gildeskål skal beseires.
Høgnakken er en topp som har fristet lenge, og er ikke av de enkleste å beseire. Fjellet stiger rett opp fra havet og har en lang og stigende vestflanke som ender opp i toppen på 1045 moh. Høgnakken har en primærfaktor på 850 m.

Høgnakken sett fra grensen mellom Meløy og Gildeskål, den er et mektig og fantastisk skue der den ligger å venter. Jeg gleder meg til å nyte utsikten fra toppen =)

Ruten jeg fulgte opp til Høgnakken går gjennom et ganske krevende og til dels bratt terreng. Turen startet ved havna i Storvika. Der fulgte jeg en gjengrodd skogsvei til veis ende og labbet rett opp og innom til Reintiden, før jeg fulgte ryggen opp mot Høgnakken.

Takk til Lars Thomas Poppe for tips om rutevalg og gode råd om sikker ferdsel på ryggen opp til Høgnakken :-)

Fjellformasjon like ved Reintindan. Denne gir et representativt innblikk i hvordan fjellet er bygd =)

Akkurat forsert den værste stigningen og kommet opp på toppen av Reintinden 738 moh (også kalt Merastinden på enkelte kart). Nydelig utsikt ned mot Femris og Sandhornet. Godt å ta en liten brekk her og motivere seg til de 300 neste høydemeterene =)

Den vestvendte flanken til Høgnakken, bratt, vilt og vakkert. Jeg har ikke høydeskrekk men kjente sug i magen i enkelte luftige partier. Turen anbefales ikke i vått vær, da kan seilasen ned til lavlandet skje fort og uventet.

Nesten oppe på toppen. Den kritthvite stranden i Storvika ser forlokkende ut i varmen =)

Endelig oppe på toppen og Høgnakken kan strykes av fra listen. Jeg feirer med å plante flagget i toppvarden slik en alltid bør gjøre ved store tindebestigninger =)

Utsikten ned mot Høgstjerna og Breidstjerna. Bjutifull, ikke mer å si om den saken.

Det ene antennefestent til forsvarets VLF stasjon i Novika, ligger rett nedfor toppen til Høgnakken. Antennen strekker seg 2 km over til fjellene på den andre siden.

Fugløya ligger i havblikk med sine taggete topper. Flott ikke sant ?

Ulriken 643

2011-05-12T18:00:00.000-07:00

Ulriken er det høyeste av de syv fjellene som omkranser sentrum av Bergen by. Toppen av fjellet ruver 643 meter over havet, og er et perfekt startpunkt for en vandring over "vidden", et imponerende høyfjellsområde som ligger kloss inntil sentrum.

Ulriken sett fra Store Lungegårdsvannet.

God utsikt over Bergen Sentrum fra toppen. Utsikten skal etter sigende være så god, at under ideelle forhold at en kan se helt til Troll A platformen som ligger 80 km ut i havet. Sånn utsikt må jo gi bonuspoeng, ikke sant ?

For de som liker å jukse kan ta turen opp med gondolen til den 1120 meter lange Ulriksbanen som ble bygget i 1961. For mitt vedkommende er det jo selvsagt helt uaktuelt.

.

Stordalstinden @ 539

2011-05-06T15:00:00.000-07:00

Stordalstinden er en liten og lubben småtopp som ligger i fredelige omgivelser i søndre Meløy. Den er en av de mest utfordrende toppene på Meløys årlige fjelltrim, og turen opp dit er en et fint bidrag til å holde formen og å få signaturen sin i fjelltrimboken.

Stordalstinden sett fra nord. Tregrensen begynner å nærme seg.

Kartutsnitt over Stordalstindens domene. Ruten opp starter ved Idun samfunnshus hvor en følger skogsvei og merket sti via Ingeborgkammen og opp til toppen. Hvem var foresten Ingeborg ?

Store hvite Cumulusskyer (goværscumullus) siger sakte over Vardtinden 782 og Oldratinden 802 moh. Helgelandsbukken glimrer med sitt nærvær langt i det fjerne.

Noen har tatt seg brydderiet med å bygge en steinbu, en stor varde og å sette opp ikke mindre en to postkasser på toppen =) Steinbua er nok en kjærkommen plass å sette seg i le for været sørvesten =)

Ut mot havet som den store poeten Rune Rudberg uttrykte det. Praktfull utsikt over noen av de mange øyene som Meløy kommune er utrustet med. Turen opp er verdt sin vekt i svette =)

Panorama fra H-1260

2011-04-30T12:57:00.000-07:00

Oppe på H-1260 på Svartisen den siste dagen i april. Været er nydelig og det er ikke et vindpust på breen.

Det er en herlig følelse å komme opp på toppen etter å ha slitt seg opp med tunge pelskledde Randonee ski, nyte stillheten og det fantastiske rundsynet den har å by på. Sånt gir fred for sjelen =)

Ekstra godt er vite at nedfarten gjøres unna på knappe ti minutter ;)

Panorama i sånn ca 200 graders vinkel. Fantastisk, ikke sant ?

.

Trugetur til Ronetinden @ 519 moh

2011-04-01T09:30:00.000-07:00

Ronetinden drar seg 519 meter til værs og den ligger fint plassert mellom Ørnes og Reipå. Toppen har en nydelig utsikt over dalstrøka innafor og fiskebankene vestover. Ekstra stas er det å vite at den er nominert til en av årets topper for Fjelltrimmen i Meløy, og det er jo greit å sjekke løypa før trimkassen blir satt ut. I tillegg så er jo en trugetur opp til toppen med tilhørende lunsj, en fin måte å tilbringe en fredags formiddag på =)

Ronetinden sett fra Reipå. Forlokkende ikke sant ?

Sporloggen opp til toppen. Turen startet i Torsvika i umerket løype, akkurat sånn en liker det =)

Hurtigruten passerer under meg akkurat når jeg begynner oppstigningen. Kapteinen blåser i hornet i det Midnattsol kommer i plan og ønsker meg lykke til på ferden.

Trugene setter store spor i nysnøen bak meg. Sporene kan minne om fotavtrykkene om den sagnomsuste Himalayiske Yetien (også kalt den avskyelige snømannen) som ferdes i fjellene i Nepal og Bhutan :P

Ronetinden nærmer seg =)

Endelig oppe på toppen og utsikten mot Reipå og Hornneset åpenbarer seg =)

Utsikten østover er en belønning i seg selv for å slite seg opp til toppen. En herlig snøkledd tinderekke ligger som perler på en snor. Najs =)

Lille Istinden @ Glombreen

2011-03-12T13:00:00.000-08:00

Lille Istinden er en tinde jeg alltid har passert i jakten på å nå det høyeste punkt på Glombreen som er Istinden. I dag bestemte jeg meg for å bestige tinden, slik jeg at slipper en sånn irriterende nysgjerrighet over hvordan utsikten fra toppen er. Lille Istinden stikker 1184 m opp i luften og bare fem meter lavere en Storebror Istinden som er 1194 moh.

Lille Istinden kommer frem idet jeg kommer opp på de flate sletter til Glombreen.

Kartsnitt over Glombreen med Istindene liggende helt mot nord på breen. Oppstigningen er enklest å gjennomføre fra Glomfjord.

Høyde 1124 strekker sin lange og smale rygg opp i den himmelblåe luften i det jeg passerer. Tinden med sine snødekte skuldre er et vakkert syn. Den lurer sikkert på når den skal få et besøk =)

Lille Istinden sett fra Storebror Istinden. Jeg sitter og kikker bort på tinden med sine is glasserte flater og den smale eggen med et tynt snødekt overheng som skjuler et fritt fall stup på flere hundre meter og tenker: Skal-skal ikke. Konklusjonen etter ti sekunders betenknigstid er at selvsagt at toppen skal bestiges =) Man er jo tross alt Nordlending :P

Oppe på Lille Istinden og ser bort på Istinden mens jeg klorer meg fast med isøksen og studerer mine egne vaklende skispor opp og ned fra tinden. Herlig utsikt vestover :-)

Panorama mot nord-øst. Sandhornet og Memaurtinden (Gildeskåls høyeste topp) vises i det fjerne.

Opptrening til Styrkeprøven 2011

2011-02-11T12:00:00.000-08:00

Trening til årets store styrkeprøve er i gang og intet bedre sted er det å trene i trappene på Fykan. Trappene bidrar med 1129 trappetrinn og en motbakke på 400 effektive høydemeter. At trappene har en historie å fortelle fra Rallartiden i Glomfjord, gjør ikke opplevelsen verre. Heller tvert i mot. Jeg må innrømme at jeg nyter hver eneste tur =) Den avdøde Professor Arne Næss sa det sånn: " Å gå samme turen ti ganger kan gi den en følelse av gjentagelse, men å gå den hundre ganger kan gi deg en fornyet følsomhet og glede over hver bitte lille ting på veien.

Gondolbanen på Fykan kikker forundret på meg i det jeg grynner meg gjennom nysnøen med stø kurs mot trappene. I mange år var den et godt hjelpemiddel for å fraktet folk og varer opp på fjellet, men etter tunnelen og fjellveien kom har den kommet litt i skyggen stakkars.

Opphavet og den fulle historien til Gondolen kjenner jeg desverre ikke, men det hadde vært interessant å lære mere den.

Stegjernene er gode å ha, spesielt når en skal forsere bratt terreng med mye is. Stålpiggene gir seg ikke så lett.

Iselven som hver vinter renner ned flågene vest for trappene. Stegjernene kom til sin fulle nytte her =)

Sånn passelig opp i trappene og på vei opp det bratteste partiet. Her kommer melkesyre produksjonen godt i gang , men det er sånt vi liker =) Ingenting er som en forfriskende motbakke, ikke sant ?

Mye snø i overhenget på trappene. Her måtte jeg måke vei for å komme videre. Rekkverket fra tidenes morgen stoler jeg ikke mye på, spesielt når fallhøyden på andre siden av rekkverket er skikkelig høy :P

Lønsj på Gondolens øvre stasjon. Kjøttsuppe fra Real og en herlig utsikt er en virkelig god belønning for å trimme opp Helsetrappene =) Anbefales ;)

Årets siste =)

2010-12-25T12:00:00.000-08:00

Den tradisjonelle juleture til Teppfjellet måtte desverre utgå i år grunnet en skikkelig hosteinfluensa. Som en god erstatning, så valgte jeg å hoste meg nedover den drøyt kilometer lange turen til Fyrløkta som vokter åpningen til Kilaosen =)

Nypene lang Kaiveien har hatt en skikkelig kald og hard vinter, men fine og røde er de =)

Endelig fremme og jeg setter meg ned og nyter utsikten over den blikkstille Tjongsfjorden og Værnestinden som ligger der i ensom majestet.

Mens jeg sitter her, hoster og filosoferer litt, så begynner tankene å spinne litt over det fantastiske turåret som har vært og de storslåtte opplevelsene jeg har hatt.

Målsetninger har blitt oppnådd, nye utsikter har blitt beskuet, Ørret har blitt fisket og grenser har blitt flyttet. Jeg har hatt fine turer med gode venner og sist men ikke minst, jeg har hatt nærkontakt med Jerven =) Den var bare tredve meter unna før den oppdaget meg og stakk i motsatt retning like fort som den kom. Herlig opplevelse, ikke annet å si =)

Før jeg hoster meg tilbake til julemiddagen setter jeg motto for tyve-elleve. Mottoet blir: Dypere daler, høyere topper =)

.

Alpendorf @ nacht

2010-11-19T17:00:00.000-08:00

Det første store snøfallet kom tidlig i November og la igjen vel en meter med pudder i Alpelandsbyen Glomfjord. Det er fullmåneskinn og 4 minus. Trakkemaskinen til Alpinanlegget har vært oppe å sjekket forholdene på fjellet, og turen til Glomvasshøgda er lett å ta i nytrakete spor.

Lysene fra Glomfjord skremmer bort mørketia og lyser opp i stolheislia =)

Fint, ikke sant ?

Sfinxen og Tverrfjell ligger snødekt og skaper hvite drømmer og lengsel om kvitespor i fjellet.

Høyspentmastene passer på å holde Bergtrollene på plass i territoriumene sine :P

Selveste Skjelåtinden =)

2010-09-28T09:00:00.000-07:00

Skjelåtinden 1637 moh er en topp som har stått på blokken lenge. Den ligger i naturskjønne omgivelser helt Nord/Vest i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og er den høyeste kommune toppen både for Meløy og Beiarn kommune.

Selv i nasjonal målestokk har Skjelåtinden imponerende resultater å vise til. Den ligger på 37 plass over Norges topper med høyest sekundærfaktor. Sekundærfaktoren er et mål på avstanden fra en fjelltopp til et punkt som ligger høyere i terrenget. Fjelltopper med høy sekundærfaktor har som regel god utsikt.
For skjelåtinden er sekundærfaktoren 37 km målt mot Ølfjell/Ørfjellet på Saltfjellet som er 1751 moh.

En så imponerende teoretisk utsikt måtte jeg bare sjekke ut, så da den nye soveposen kom med ekspressfart fra England og værvinduet var klart for flere dager, pakket jeg sekken og la i vei.

Mørket har senket seg, månen lyser, stjernene blinker og jeg har fått på lyset i teltet. Værgudene er på min side og alt ligger til rette for å bestige Skjelåtinden når dagen gryr =)

Sporloggen opp til Skjelåtinden. Jeg fulgte Dnt merket rute fra demningen ved Storglomvatn via Gamma og inn i Glomdalen. I dalskillet brakk jeg av stien og fant en vellegnet teltplass ved Glomåga med utsikt rett opp til toppen =) Fra demningen til toppen er det ca 18 km.

Skaveldalselva renner ut i et fossefall og forsvinner i en grotte like ved turstien ikke langt fra Gamma.

God takhøyde i grotta som jeg ikke kunne unngå å forske ut =)

Godt merket tursti hele veien. BOT har gjort sin flid her.

Ved åpningen til Glomdalen. Storglomvann ligger blikk stille i all sin prakt. Demningen kan såvid skimtes langt i det fjerne, sløyd 7 km i luflinje unna.

Endelig oppe ved dalskillet. Her treffes Gråtådalen, Sørdalen og Glomdalen. Nydelig utsikt over Skjelåtinden til venstre og lillebroren Spisstinden 1551 moh til høyre. Østre del av Svartisen renner ut i en brearm i Sørdalen.

Flott, ikke sant ?

Mørket senker seg og de siste solstrålene lyser opp den snøkledde toppen til Spisstinden.

Gassbluss og telys gir lys og varme og økt kosefaktor i teltet =) Mener bestemt at det bidrar med å holde Jerven unna også, den er nemlig ikke så glad i åpne flammer.

Herlig utsikt over Sørdalen og Glomåga som renner ut i Storglomvatnet.

Oppe på ca 1000 meters høyde. Bare 636 høydemeter igjen :P

Aaaah, endelig oppe og jeg kan plante det medbragte flagget på toppen av Skjelåtinden. Jeg føler en utrolig glede for å ha klart å slite meg opp på toppen. Er sikker på at Sir Edmund Hillary følte det på samme da han besteg Mount Everest i 1953 sammen med Sherpaen Tenzing Nogay.

Må jo nevnes at jeg klarte å komme opp uten Sjærpa, i motsetning til Hillary :P

Stooore sprekker i Hanspolsabreen. Beiardalen ligger rett forut.

Mektige tinder ligger på rekke å rad. Mellom Beiardalen og Gråtådalen løper en 15 km lang fjellkjede med et titalls topper, alle med en høyde over 1300 moh. Imponerende ansamling med fjell som kulminerer med Skjelåtinden som den høyeste.

Ørfjellet/Ølfjellet skimtes i horisonten. Tenker jeg sitter der til neste år og kikker over til Skjelåtinden ;-)

Storskarstinden og ett Kattøre =)

2010-09-27T10:45:00.001-07:00

Kattøran er to navnløse topper som ligger mellom Neverdal og Selstad. Formen på toppen minner om de spisse ørene på en katt, derav det lokale navnet Kattøran. Toppene har lenge gitt meg en gnagende irritasjon for at jeg ikke har vært å besøkt dem.

En nydelig høstdag i september, jeg tror det var en mandag, ble beslutningen tatt om å gjøre ende på irritasjonen og ta turen opp til det høyeste Kattøret. Planen var også å legge turen innom den 860 m høye Storskardtinden i samme slengen.

Kattøran sett fra Neverdal. Storskardtinen ligger rett bak det høyre øret.

Nydelig, ikke sant ?

Venstre Kattøre 760 moh er preget av å være bratt og vill, og lar seg ikke lett temme. For å komme opp trenges rikelig med klatreutstyr eller flaks verdig en Jackpot vinner i Lotto. Ned kommer en seg alltid....

Tyttebær og blåbær i skjønn forening =) Mang en blåbær lyng å gå seg fast i her.

Nesten oppe på Kattøret, bare det siste, bratte, smale partiet igjen.

Hit men ikke lengre uten sikring. Jeg har krabbet opp den smale eggen til det ene Kattøret 820 moh. Irritasjonen er omsider over og det føles så bra =)

Det andre Kattøret ligger 300 meter lengre unna. Spilderhesten ligger å gjespe på andre siden av Neverdalen.

Utsiken fra Kattøret og vestover er storslått. Storskardtinden til høyre i bildet er mitt neste mål for turen. Den mektige Køvdalstinden 1036 moh og H-1124 strekker sine lange, Flipper gråe nakker opp mot den blå himmelen.

Endelig oppe på Storskardtinden og ser utover Glomfjorden og Neverdal og bare nyter de herlige inntrykkene som strømmer på =)

4 topps tur på Tjongsfjellet =)

2010-09-25T11:33:00.000-07:00

Tjongsfjellet er et nydelig stykke natur som ligger helt Øst på Tjongsfjordhalvøya. Fjellet er et herlig turområde med en fantastisk fin utsikt. Siden det ikke er noen fjell som blokkerer mot Vest så er utsikten spesielt god i den retningen =)

Tjongsfjellet har også påtatt seg den store oppgaven med å støtte opp om fjellene lenger inne. Fjellen som hindrer den glatte Svartisen å skli ned og ut i fjorden :P

Tjongsfjellet 842 moh ligger omslynget av Rismålstinden 699 moh og Bjørntinden 887 moh. Rødøy Turlag har merket sti hele veien til Bjørntinden via Austerskardet og Tjongsfjellet.

Ruten jeg fulgte opp til Rismålstinden og Tjongsfjellet.

Nydelige høstfarger på vei opp til Tjongsfjellet. Rismålstinden til venstre i bildet er første turmål.

Oppe på flaten, Austerskardet er rett frem.

Austerskardet og Tjongsfjellet sett fra Rismålstinden.

Oppe ved varden og trimkassen ved Rismålstinden. Toppen av Blokktinden og Lille Blokktinden på andre siden av Tjongsfjorden, ligger omkranset i et lavt skydekke som jeg selv etterhvert skulle få teste ut.

Nydelig utsikt over Tjongsfjord halvøya og Rødøyløva som strekker ut de lange potene sine.

Bjørntinden ligger innhyllet i tåken og snødrev som kom sigende fra Svartisen og vestover. Planen var å bestige tinden men kombinasjonen av lav sikt og moderns Fårikål i vente, gjorde at fem toppsturen ble med tungt hjerte redusert til en firetoppstur =)

Lille Svalvann

2010-08-17T14:00:00.000-07:00

Lille Svalvann er i sannheten et lite paradis og jeg besøker alltid vannet når jeg er i området. Vannet ligger ved foten av H-839 og bare et steinkast unna den fantastiske Corbels Canyon, som i seg selv er verdt et besøk.

Vannet er også nr 4 i rekken på den to mil lange Ti-vannsrunden på Glomfjellet =)

Lille Svalvann med H-839 i bakgrunnen. Vakkert, ikke mere å si om den saken =)

Turen til Lille Svalvann er knappe 6 km fra demningen ved Storglomvann. En tar først sikte på lille Sandvann, videre over Fiskvannskardet og så følger en bare Svalvann rundt på nordsiden til utløpet.

Elveutløpet på Lille Svalvann forsvinner ned i en grotte og kommer ut i en kulp 50 m unna.

Den karakteristiske gule karsten som finnes over store deler av Glomfjellet. Denne lettoppløselige marmoren er opphavet til mange av grottene og spesielle formasjonene på fjellet.

Kvelden nærmer seg og sola forsvinner ned bak Stor Ruffen. Vannet ligger blikkstille, kun vak fra små ørreten forstyrrer stillheten.

Ørretfisker Lasse prøver lykken i skinnet fra månen.

Fonndalen i Holandsfjorden

2010-08-16T14:21:00.000-07:00

Fonndalen i Holandsfjorden er en idylisk perle som ligger i naturskjønne omgivelser. Dalen ligger tredd ned mellom høye fjelltopper med den mektige Svartisen liggende i bakgrunnen.

Fonndalen og Fonndalsbreen var en betydelig turistattraksjon i de tidlige tider. Selveste Keiser Wilhelm og Fritjof Nansen besøket breen tidlig på nittenhundretallet. Det vil ikke forbause meg om det var i dette området polfareren Nansen fikk inspirasjon til sine ekspedisjoner i Nordområdene.

Veien inn til Fonndalen starter ved Engen i Holandsfjorden. Derfra følger en veien til grustaket i Fonndalen og opp til Fonndalen gård. Ferden videre går langs en skogsvei til veis ende og deretter videre inn dalen.

Restene av Fonndalsbreen ligger som en skygge av seg selv. Ved århundredskiftet nådde brearmen helt ned i dalen til ca 95 moh. Den var da 3,5 kilometer lang og hadde en bredde på ca 1000 m. Historikere forteller at breen var rik på eventyrlige isgrotter og at fargespillet i isen var fantastisk, i motsetning til brearmen på Engenbreen som er mere skitten i fargene.

Fonndalsvatnet ligger blågrønt og blikkstille nedenfor.

Fonndalen og Fonndalselva i sin hele lengde helt ut til Holandsfjorden. Dalen ender i en morenerygg som ligger ved helt ved fjorden.

Elva slynger seg ned fra Fonndalsvatnet i en serie små fossefall før den ender ned i dalen.,

Vann 700

2010-08-12T11:30:00.000-07:00

Vann 700 ligger godt gjemt i en grop mellom Stor Ruffen og Reben fjellene. En dagstur til Vn-700 med dertilhørende lunsj gir max hygge og lykke på en godværsdag =)

Vann 700 sett fra sør/øst. Granskardet ligger en god kilometer rett frem på andre siden av vannet.

Turen til Vn-700 starter ved parkeringsplassen på Navnløs vann. En følger rallarveien et godt stykke og brekker av der veien knekker ned mot Nedre Naver. Der tar man sikte på demningen på Øvre Naver og følger vannet på sørsiden til innerenden av vannet. Derfra er det opp skardet og vips er man fremme.

Oppe ved demningen og naustan ved Øvre Naver. Stor Ruffen ligger i bakgunnen.

Fortjent pause i blomsterengen på innerenden av Ø-Naver. Vann 700 ligger skjult i skardet, bare en liten motbakke på 200 høydemeter igjen.

Oppe på toppen av skardet og nyter en herlig utsikt mot Øvre Naver vann og Navaran =)

Vann 700 sett fra Østre Reben. Reben lokket med sitt nærvær og turen opp til toppen fra vannet er ikke lang.

Utsikten kan man ikke si noe på.

Koloni grottene

2010-07-21T12:00:00.000-07:00

I et område på Glomfjellet ligger en ganske tett samling med grotter av ulik størrelse. Grottene er fra noen få til flere titalls meter dype og de kalles Koloni grottene. Da jeg ikke fant en annen grotte som jeg lette etter, var det helt naturlig å tilfredsstille utforskertrangen med en tur til Koloni området.

Som hoved regel bør en ikke ferdes alene i grotter, men jeg lever etter prinsippet at fornuft er helt uforenlig med nysgjerrighet og begeistring.

En av de grunne Kolonigrottene, grotte nr. 9.

Åpningen til en av de litt større og dypere Kolonigrottene.

Nede i bunnen av grotta ligger et vannspeil. Kondensdråpene i taket reflekterer lyset fra hodelykten og blinker som intense stjerner =)

Små Stalakitter på 2-4 cm vokser ned fra taket. Dryppsteinen dannes ved at kalkholdig vann drypper ned og avsetter istapp lignende formasjoner. Dryppsteiner bruker lang tid på å vokse her i nord og det tar ca. 100 år for å danne en mm dryppstein.

På vei mot det trange partiet og til utgangen av grotten.

Marmorslottet

2010-07-11T18:18:00.001-07:00

Marmorslottet er et enestående stykke natur som er verdt et besøk. Elva Glomåga har siden tidenes morgen errodert seg gjennom et stort karstfelt som krysser elvas løp. Brevannet har oppløst og slipt utalige formasjoner, skulpturerr, jettegryter, grotter og mønstre i marmoren. Kontrasten mellom det irrgrønne brevannet og den grå-hvite marmoren er i helt fantastisk.

Det sies at Marmorslottet er finest å besøke på høsten når vannstanden i Glomåga er lav. I følge historiene kommer det da frem en Jettegryte som en kan gå gjennom, og komme ut på andre siden av elven

Jeg besøkte stedet første gang i 2007 men måtte innom på nytt besøk da jeg var i området.

For å komme til Marmorslottet må man svinge av E6 ved Røssvoll like nord for Mo I Rana. Der setter man kursen mot veien som går til Melfjordbotn. Følg skilting til Marmorslottet og Fisketjønna naturreservat. Godt merket sti fra parkeringsplass til Marmorslottet. Stien ved Fisketjønna er også en av innfallsportene til Svartisen-Saltfjellet Nasjonalpark.

Marmorslottet og Glomåga

Marmorhesten. Bare de mest dristige våger å sette seg på denne.

Utallige jettegryter

Bildene sier i grunn mere en tusen ord =)

Tverrfjellet i kveldssol =)

2010-07-08T20:00:00.000-07:00

Tverrfjellet i Gildeskål ligger klemt mellom en klynge av høytopper i området mellom Storvika og Oterstrand. Toppen drar seg 887 meter over havet. Turen starter ved den gamle fjellovergangen over Storvikskardet.

Tverrfjellet sett fra Storvikvatnet kl tyve på kvelden.

Sporloggen fra Storvikvatnet til Tverrfjell.

En stor stein har rast ned fra fjellsia til Høgnakken og landet midt på veien. Godt den ikke traff Landcruiseren for da hadde den jo steinen blitt ødelagt :P

På vei opp ryggen med ustø kurs mot toppen. Her var terrenget litt mer ulendt en opprinnelig antatt. Eggen hadde ikke mere en knappe 60 cm bredde å by på og fallhøyden på begge sider av eggen var ganske stor.

Fordelen hvis man faller er jo selvsagt at man kommer ganske fort ned, men som det står i fjellvettregel no. 8: Det er forbundet stor skam med å snu ........... :P

Endelig oppe på toppen av Tverrfjell. Høgnakken og Høgstjerna bader i en fantastisk fin kveldssol. Fin anledning til å speide etter en farbar rute opp til toppen av den mektige Høgnakken på 1045 moh.

Utsikten sørover til Dalstrøka innafor. Galtskardtinden og Bjellåtinden byr seg frem som fremtidige turmål. Laksådalsvatnet skimtes såvidt i bildet.

H-960 @ Glombreen

2010-07-07T13:27:00.000-07:00

H-960 er en topp som stikker opp mellom Glombreen's kritthvite flater. Fin topp å besøke for å få en trimtur og for å nyte utsikten over breen. På denne tiden av året kan toppen bestiges uten både skiutstyr og breutstyr.

Ruten opp til H-960 går fra Glomfjord sentrum, via Alpinbakken og Øvre Glomvann.

Utsikt over Øvre Glomvatn sånn halveis oppe i lia =)

Mye smelting i fjellet.

Utsikt mot Stor Ruffen og fiskevannene innafor på Glomfjellet.

Store og lille Istindan. Fortsatt godt skiføre over brea =)

Max hygge på Glomsteet @ 1129 moh

2010-07-02T12:00:00.000-07:00

Glomsteet er en imponerende fjelltopp som stikker 1129 rett opp fra sørsiden av den dype Glomfjorden. Hver dag kan toppen skues fra alle deler av bebyggelsen i Alpelandsbyen. Fjellet har et vilt og spektakulært terreng og oppstigningen er frisk og til dels ganske bratt. I grunn en ganske perfekt topp å besøke =)

Ruten jeg fulgte opp til Glomsteet. Turen startet på Fykan ved Svartistunellen og videre opp langs sabotørruta mot Bjærangsfjorden. Sabotørruta er merket med røde merker på steinene men den er ikke alltid like lett å finne i begynnelsen. Etter å ha passert to små navnløse vann brekker en av Sabotørruta og går opp på toppen av Glomsteet fra baksiden.

Sabotørruta fra Bjærangsfjorden til Fykan følger ruten som soldatene i Operasjon Muskedunder fulgte under andre verdenskrig. 12 Kommandosoldater ble satt i land i Bjærangsfjorden 15 september 1942. Formålet med aksjonen var å sabotere krafproduksjonen til Glomfjord Kraftverk. De tok seg over fjellet og sprenge rørgaten og generatorene 20 september. Bare fire av soldatene slapp unna aksjonen og kom seg over til Sverige. En soldat døde i fangenskap etter skadene han ble påført etter trefningen med Tyskerene. De siste syv ble tatt til fange og henrettet i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen 23 Oktober 1942.

Blankpolerte og våte bergpartier preger første del av bestigningen. Her må en sette sine skritt med stor omhu for å unngå å gjøre en hurtig og sannsynligvis uønsket seilas tilbake til Fykan.

Pause ved småvannene i 600 meters høyde. Glomsteet lokker forlokkende .

Ikke helt vanlig at det går snøras i fjellet i Juli, men sommeren hadde kanskje en treg start i år.

Hyggefølelsen er på max når en kommer opp til 1129 meters høyde og får plante flagget i toppvarden.
Herlich =)

Alpelandsbyen Glomfjord på sitt aller fineste. Ikke noe å si på utsikten til Glomfjord og Glombreen =)

Utsikten vestover og ut Glomfjorden.

Eitertinden 597 moh

2010-06-30T12:00:00.001-07:00

Eitertinden er en liten småtinde som ligger godt plassert mellom Reipå i Meløy og Grimstad i Gildeskål. På vei opp til toppen, kan en stoppe i skardet ved foten av Eitertinden og plukke med seg fjelltrimposten ved Spannslivatnet. Perfekt kombo spør du meg =)

Eitertinden sett fra Marken.

Ruten jeg fulgte opp, fin skogsvei et godt stykke og deretter langs eggen opp til toppen.

Selv skogsveiene på Reipå er godt skiltet men elgen glimret dog med sitt nærvær. Saufaren var nok betydelig større en Elgfaren.

Nydelig utsikt mot Glombreen og Istindan i det fjerne.

Utsikten rett Vest. Skromdalsvatnet ligger omringet av mektige tinder.

Spannstinden Gildeskål

2010-06-10T12:00:00.001-07:00

Gildeskål er fra naturens side velsignet med et imponerende utvalg av meget store steiner som ligger strødd rundt omkring over hele kommunen. Spannstinden er en av dem og toppen ligger 752 meter over havet. Nærmeste høye fjell er Digra. Primærfaktor er 72 m.

Spannstinden sett fra Mevika.

Turen opp til Skromdalen og Spannstinden starter ved Skromdalen Kraftstasjon i Gildeskål. Turen starter med en småfresk stigning opp Skromdalslia og deretter videre opp langs ryggen til Spannstinden opp til toppen.

Stien opp til Skromdalen går gjennom en mørk og litt skummel granskog :P

Breathtaking view =)

Et kaldt drag i lufta på den ellers så fine dagen, gjorde at det var lite dis i luften. Utsikten var mildt sagt imponerende, tilogmed Lofotveggen viste seg i all sin prakt. Bildet viser utsikten mot Mevika og østsiden av Skjeggen samt tinderekka som omslutter Reipå. Bolga, Rødøya og Træna skimtes langt ut i havet.

Skromdalen og nedre og midtre Skromdalsvatnan.

Elver og innsjøer utvikler ofte is på vinteren. Dette er et trekk fra naturens side for å beskytte Ørreten mot Lars Monsen. På sommeren trekker isen seg tilbake sånn at Ørreten får en sjans til å trekke frisk luft, beite ferske innsekter og lage fine vannringer i vannskorpen =)

Høgnakken og Høgstjerna. En kan såvidt skimte festene til den to kilometer lange antennen til Forsvarets VLF stasjon som strekker seg mellom fjellene. Antennen ble bygd av Nato under den kalde krigen på 60 tallet. Stedet ble valgt fordi fjelltoppene egnet seg som antennefester og fordi det lå åpent og
øde ut mot havet.

Bjørnskardtinden 828 moh

2010-06-04T12:00:00.000-07:00

Bjørnskardtinden i Holandsfjorden er den høyeste toppen på Meløys fjelltrim 2010 og høyden er ikke mindre en 828 meter over havet. Primærfaktor målt i forhold til Motinden, som er nærmeste høyere fjell, er 150 m. Utsikten er sikkert strålende fra toppen men tåke og snødrev satte en effektiv stopper for å finne det ut :P

Løypa starter ved Svartiskroa i Holandsfjorden og går østover på fin skogsvei mot Bjørnskardet. Der starter selve oppstigningen opp mot tinden.

Bjørnskardtinden ligger omgitt av tett tåke og snødrev. I forgrunnen vises Statnett's bidrag til kultursatsningen " Naturlandskap Nordland".

Årets forsyning av Fårikål og Jerve snacks følger nysgjerrig med når ivrige Tindebestigere passerer. Det sorte får står gjemt bak moren sin.

Tåka letter i det oppstigningen begynner og tinderekken vestover begynner å åpenbare seg =)

Utsikten ned Bjørnskardet og mot Kilvika. I bunnen av fjorden ligger kraftstasjonen til Svartisen anlegget.

Toppen nærmer seg =)

Endelig oppe på toppen og fornøyd kan jeg konstantere at jeg fant postkassen for Fjelltrimmen selv om tåka og snøen rådde :P

Sandhornet Gildeskål, 993 moh.

2010-05-28T12:00:00.002-07:00

Sandhornet på Sandhornøya i Gildeskål kommune er et fjell det virkelig står respekt av. Primærfaktor på øytoppen er ikke mindre en 993 m.

Sandhornet sett fra sjøsiden. Fjellet har vært et landemerke på seilingsruten langs kysten siden tidenes morgen. Dikteren Elias Blix vokste opp ved foten av Sandhornet, og den fantastiske naturen på øya gav nok inspirasjon til mange av hans kjente verker.

Ruta opp og ned. Stien starter i Horsdal og går langs fjæra til en kommer til Stjernelvas utløp. Der starter stigningen opp mot Stjernedalen og Sandhornet.

Fossen til Stjernelva =)

Utsikt innover til Stjerndalen.

Toppen i sikte, bare sjarmøretappen igjen :P

Fin toppvarde på Sandhornet. Landegode i bakgrunnen.

Nydelig utsikt vestover. Øygruppa Femris til venstre, deretter Fugleøya og Kunna lengst ut i havet.

Sandviksanden, oxo kalt Langsanden på Sandhornøy. En 3 km lang krittvit badestrand i naturskjønne omgivelser. Til tross for idyllen er vel badetemperaturen ikke den helt store =)

Ryggen langs Sandhornet. Isvasstinden på 907 moh ligger lengst bort.

Gamma i Kvitsteindalen

2010-05-25T12:00:00.000-07:00

Gamma i Kvitsteindalen er satt opp som en post til den årlige Fjelltrimmen i Meløy kommune. Turen går i lett terreng og avstanden er ca 7 km til Gamma.

Gamma ligger i et knutepunkt for ferdsel mellom Glomfjellet, Beiarn og Rana og er godt merket siden den er en del av BOT/DNT's rutenett i området.

Et godt utgangspunkt for ferdsel innover fjellet er ved den mektige steindammen til Storglomvatnet. Ved parkeringsplassen på Navnløsvatnet startet flere stier på Glomfjellet.

Elveleiene bærer tydelig preg av at det har vært ekstremt stor smelting i området i de tidlige varme dagene i mai.

Rypa begynner skifte drakt når snøen forsvinner, men vises likevell godt når den ikke sitter i snøen =)

Lille Storglomvatnet åpenbarer. Glomdalen ligger til høyre i bildet.

Ved åpningen til Kvitsteindalen og Gamma er bare et steinkast unna. Inngangen til Skavldalen er rett i mot.

Gamma i Kvitsteindalen ble satt opp i 2001 og tanken bak byggingen var todelt. Meløy Turlag og Dnt hadde behov for en "Turhytte" i området samt at det ble ønsket å markere samenes eksistens på Glomfjellet. Ola og Per var de siste samene som drev med Rein på Glomfjellet og hadde i 1892 nesten 500 dyr. Restene av den opprinnelige Gammen til Ola og Per sto på innerenden av Seglvatn. Siden området ved Seglvatn var vernet ble det besluttet å bygge den nye Gammen i Kvitsteindalen. Sånn havnet Gammen her =)

Heiloen skriker sine sørgmodige hyl mens den sitter å vokter utedassen til Gamma.

Bolgtinden og Bolgabørra

2010-05-21T12:00:00.000-07:00

Bolga er ei øy som ligger i Bolgfjorden rett vest av Meløya og som bærer vekten av Bolgtinden på sine smale skuldre. Bolga ligger omkranset av en rekke små øyer og de som er gode til å telle forteller at det skal være ca 300 øyer i Bolgværet. Bolgtinden er et fint turmål på 338 m, og med sin plassering langt ute i havet gir den utmerket utsikt til både Træna og Lofot veggen.

Bolga og Bolgtinden

Store flokker med Gås i fin formasjonsflyving trekker årlig forbi øyene ute i havet.

De grønnkledde markene på Bolga er et utmerked landingssted for Grågåsa. Sikkert godt å ta en liten avbrekk i den lange flyturen fra sørlige breddegrader.

Bolgabørra er et arti naturfenomen som er verdt et besøk og den er Meløys svar på hullet i Torghatten. Under siste istid ble Bolgabørra og hullet gjennom Bolgtinden skapt. Et stort sår i fjellet åpner seg når entrer Bolgabørra som ligger ca 80 moh. Akustikken her er fantastisk =)

Hvorfor gå over fjellet når man kan gå gjennom det =) Tunnellen gjennom Bolgabørra er enkel å forsere.

Plutselig på andre siden av fjellet. Her åpenbare utsikten seg til Flatvær og Varkgård naturreservat.

Utsikten fra toppen av Bolgtind. Her skimtes Rødøyløva og Træna langt i det fjerne. Masse småøyer ligger spredt utover og er et paradis for de som liker å padle Kajakk.
.

Utsikten innover fjorden. Meløya ligger nærmest

Skrovtinden 463 moh

2010-05-03T12:00:00.000-07:00

Skrovtinden er en av flere småtopper som ligger i området mellom Dalen og Hornneset på Reipå. Toppen er et fint turmål når snøen laver ned i tykke lag i Alpelandsbyen og gjør fjellet utilgjengelig. Skrovtinden er bare 463 meter høy, men utsikten er upåklagelig =)

Furet værbitt toppmerket på Skroven.

Et dårlig rutevalg gjennom meter dyp råtten snø og et småskog hælvete uten sidestykke, var nok grunnen til at Havørna sirklet over meg i påvente av en lettvint formiddags snack. Skuffet fløy den videre da jeg etter mye slit klarte å forsere det vanskelige området.

Utsikten fra toppen og vestover. Eggen til Horntinden ligger nærmest.

Elva gjennom Dalen slynger seg i mange svinger på sin vei ut til havet.

Lønsj og Topptur på Svartisen :-)

2010-04-08T11:30:00.000-07:00

Etter å ha tilbrakt vinterfestivalen og hele påsken på et stativ i Nordsjøen, så er det godt å komme hjem, stikke til fjells og tilfredsstille toppfeberen som raser i kroppen. H-1259 er en Nunatak som stikker opp av Svartisen og er et fint og lett tilgjengelig turmål. Turen opp starter ved utløpet av Tunell 1 på Fjellveien.

H-1259 i sikte. Lønsj og god utsikt er belønningen når toppen nåes :-)

Såvidt inne på iskanten og passerer den majestetiske Middagstuva. Her er det mange muligheter for å sette kvitespor i uberørt snø :-)

Toppvarden på H-1259.

Utsikten vestover. Tåken ligger og stanger i Holandsfjorden og på Helgelandsbukken, mens sola skinte varmt på toppen min. Botntinden ligger hvit og forlokkende nærmest.

Utsikten mot Øst. Det enorme kraftmagasinet Storglomvatn ligger dekt av is. Magasinet er et av Norges største med et overflate areal på 28,6 km2 og har en kapasitet på 3,5 mrd m3 vann.

Meningen med livet =)

2010-03-03T14:58:00.000-08:00

Knapt noe fjell i Meløy forbindes mere med vintersport og skikjøring en Tverrfjell, og mange har positive opplevelser og gode minner herfra. Værgudene velsigner ofte fjellet med mye snø og med sine 949 moh blir nedfarten lang og fin =)

Tverrfjell viser seg fra sin beste side, knusktørr og sporfri puddersnø i alle retninger. En helt grei lekeplass for oss som liker sånt =) Opplevelsen av å være helt alene i det store pudderparadiset, gjør gleden så stor at jeg nesten får en tåre i øyekroken =)

Vendeskiven ved Øvre heisstasjon til Glomfjord Alpinsenter, er et perfekt utgangspunkt for å bestige Tverrfjell =) Herfra er det skituren knappe to km opp til toppen.

Endelig oppe og belønningen er en helt fantastisk utsikt. Glombreens slake sletter, Istindenes høye topper og forrevne fjell ned mot den stille fjorden, gjør utsikten så spektakulær at en kan bare sitte å se og nyte i timesvis. Stillheten i fjellet er nesten magisk og jeg kjenner at sånne opplevelser er byggesteiner for det gode liv =)

Horntinden @ Reipå

2010-02-05T13:00:00.000-08:00

Ved de hvite strendene på Hornneset ligger Horntinden. Tinden er 454 meter høy og turen opp starter ved foten av Horntinden på Reipå =)

Horntinden sett fra strendene i Hornvika.

Nesten oppe ved toppen. Øygruppa Støtt ligger rett ut i havet.

Halvøya Kunna regnes fra gammelt av som skillet mellom Helgeland og Salten. Den karakteristiske fjelltoppen har blitt brukt som sjømerke i navigasjonen langs kysten.

Horntindens plassering langt ut i havet gir en fantastisk flott utsikt innover landet =) Jeg har navnsatt de toppene jeg kjenner igjen.

Rismålstinden @ Neverdal

2010-01-23T05:28:00.000-08:00

Rismålstinden ligger et godt stykke inn i Neverdalen og strekker seg hele 716 moh. Den ligger i naturskjønne omgivelser med storslåtte tinder og dype daler som nærmeste naboer. Herlig å stikke på en ubesteget topp med 5 blå i lufta og de første glimt av sola i fjelltoppan =)

Rismålstinden i midten sett fra Neverdalsvatnet. H-646 på høyre side og H-749 på venstre side.

Turen opp til Rismålstinden startet i bergan mellom Selstad og Neverdalssvingen. Videre opp Bjørndalen og ryggen til H-646 og deretter rett til tops på turmålet. Kanskje en unødig lang rute men ikke noe mindre fin av den grunn, d e faktisk sånt som ongdomman lika :P

Utsikten fra toppen og vestover.

Mange ubestegne topper stikker seg opp i østlig retning og Kløvdalstind og Storskardstindan (også kalt Kattøran) planlegges som fremtidige turmål =)

Reben Vest

2010-01-16T12:00:00.000-08:00

Vestre Reben er et av de mange høye fjell som omkranser Glomfjord og fjellet ligger innerst i fjorden. Turen opp til den 900 moh toppen gjøres enklest fra Rallarstia på Fykan. Fra Papphust følges ryggen i nord/vestlig retning helt til topps.

På motsatt side av fjorden ligger Glomsteet og flere topper som streker seg over tusen meter. Mange fine utsiktpunket som har et snev av verenshistorie i seg. Sabotørene fra Operasjon Muskedunder (Glomfjord raidet) kom i 1942 snikende fra Bjærangsfjorden gjennom fjellene her. Hensikten med operasjonen var å sprengte rørgata til kraftstasjonen på Fykan og dermed sette en stopper for produksjonen ved Haugvik Aluminiumsfabrikk som var viktig for Tyskerene.

Fint å stå på en av vardene til Reben å nyte. Nyte utsikten og stillheten =)

Snødrevet har laget en merkelig trollsk figur på toppvarden til Vestre Reben.

Glomfjord sett fra Reben.

Glomvasshøgda, årets første topptur =)

2010-01-14T14:44:00.000-08:00

Toppfeberen gjør seg gjeldende på nyåret og en må starte tidlig for å tangere fjordårets rekord. Lite snø og herlig skareføre gjør Glomvasshaugen (Glomneshaugen på nyere kart) til et perfekt turmål for årets første topptur. Turen starter i trekk traseen til Glomfjord Alpinsenter =)

På vei opp ryggen til Glomvasshaugen. De første solstrålene skinner i H-898 som troner over Vakkerdalsskardt og Glombreen.

Sporene etter Rypa i nysnøen viser at den har kost seg med Bjørkeskudd mens den har nytt den fine utsikten over Glomfjorden =)

Endelig oppe ved varden på toppen i 562 moh. Sfinxen sperrer utsikten vestover.

Alpelandsbyen Glomfjord sett fra Glomvasshaugen.

Julaften på Teppfjellet =)

2009-12-24T15:36:00.000-08:00

Mens juleribba står å godgjør svoren i steikovnen, så er den tradisjonele juleturen opp på Teppfjellet en perfekt måte å avkorte ventetiden på. Østre Teppfjelle ruver bare 340 moh opp fra Tjongsfjordhalvøya men utsikten er det ingenting å si på =) Kulda og klarværet fra Øst gjorde turen ekstra fresk og fin =)

Fint å sitte å studere rundskuet fra toppen mens tankene filosoferer over året som er i ferd med å løpe ut.

Tjongsfjellet lokker fristende i bakgrunnen =)

Straumdalstinden, Lille Blokktind og Blokktinden kikker lengselsfullt etter sola som går ned langt sør for Polarsirkelen.

Halsa og tindene i Meløy.

Sfinxen i Glomfjord

2009-12-17T17:30:00.000-08:00

Ute er det 8 blå og desember mørket siger tidlig på. Hodelykten ligger klar med nye batterier. Sfinxen skal nemlig bestiges, i mørket =)

Sfinxen er en fjelltopp på 840 m som ruver over Glomfjord og sperrer utsikten i nord/vestlig retning. Fra Egyptisk og Mesopotanisk mytologi er Sfinxen kjent som et fabeldyr med menneske hode og løvekropp.

Glomfjord Sfinxen minner vel ikke akkurat om en løve med menneskehode, men et fasinerende fjell er det.

Sfinxen, til venstre i bildet, ruver over Glomfjord en tidlig desember kveld.

Lysene fra Glomfjord skinner 750 m lenger ned =)

Holmhaugan

2009-11-01T03:43:00.000-08:00

Holmhaugan er et småkuppert fjellområde som ligger i høyen rett nord for Spilderdalen. Området har et nydelig snaufjellprg og en perfekt utsikt til topper og vann i området rundt.

Holmhaugan er lettest tilgjengelig via en 3 km lang og rufsete skogsvei som går helt opp fra Spilderdalen. Er en så heldig å få bruke en Landcruiser, da knekker en avstanden og 340 høydemeter på null komma nix og melkesyra spares til en senere anledning :P

Lysvatnet ligger å speiler seg i den gråe mørke himmelen som preget fjellet denne dagen. Min far var i sin ungdom med å temmet Lysvatnet og lede det ned i rør til Lysvatn kraftstasjon som ligger ved utløpet av Øvre Spilderdalsvatnet.
.

Fin utsikt ned til Svartvatnet og Markavatnet som ligger innerst dalen ved Reipå.
.

Tåka innhyllet Gatskardtinden som strekker seg 1021 moh. Toppen står på listen over tinder som skal bestiges før 2010 er passert =)

Svartvasshamran og Markavatnet i bakgrunnen.

Reindalsvika @ Holandsfjorden

2009-10-03T08:19:00.000-07:00

Reinalsvika ligger som en sidedal i Holandsfjorden og er kun mulig å nå via båtskyss fra Meløy siden . Den kan derimot nåes fra Rødøy siden ved å ta fotene fatt å labbe over fjellene. Fjelltrimmen i Meløy har i tre år hatt en fjelltrimpost på forskjellige steder i dalen, og nå sist ved Vann 420.
.

Reindalsvika sett fra Holand og ligger øde til. Isprins kom hele veien fra Engen for å hentet oss og fraktet oss over fjorden.
.

Nysnøen kom tidlig og brått i år. Et gammelt værtegn sier at Rogna ikke skal bære tung bør to ganger i året, og siden det var lite bær på Rogna så blir nok vinteren snørik i år =)

Tinderekka i Bjerangsfjorden og Helgelandsbukken helt til høyre, ligger å skinner hvitt i ny snø.

Vinteren setter nådestøtet inn å presser vekk de siste spor av høsten.

Stortinden og Kløfttinden er noen av mange topper som omslutter Reindalsvika. Fine fremtidige turmål =)

En ensom Rogn speiler seg i en av kulpene i Reindalsvika.

Solen går ned bak Flatfjellet.

Høsten

2009-09-21T21:46:00.000-07:00

Høsten i fjellet er alltid fantastisk til tross for at værgudene byr på regn og kuling så det holder. Naturen skifter farge og grønt blir byttet ut med et imponerende fargespill i røde, gule og oransje farger. Høsten markerer overgangen fra sommer til vinter og når vinteren kommer da kommer endelig snøen =)
.

Mørke skyer henger truende over Saravatnet. Kos å sitte i Tuborgvika nyte inntrykkene og filosoere litt over livet, universet og alt d dærre =)
.

Ørretfisker Isaksen jakter på middagen i naturskjønne omgivelser. Reinkalvfonna i bakgrunnen.

Nydelige farger i småkratet ved Fiskvatn.

Gåsa har startet trekket sørover, og en stor flokk fant det helt naturlig å ta et par dagers pause på Glomfjellet =)

Corbels cave

2009-09-09T13:32:00.000-07:00

Like ved åpningen til Corbels Canyon ligger en liten grotte som går under navnt Corbels grotta. Den ble utforsket den fransk geologen Jean Corbel som drev undersøkelse i området på 50 tallet. Det hører med til historien at både grotten og dalen den ligger i, fikk navnet sitt etter franskmannen.
.

Åpningen til grotten ligger sørvendt i en dal som strekker seg i nord/østlig retning mot Corbels canyon.
.

Like ved åpningen.

Corbels grotta er strekker seg ikke så dypt inn i fjellet og er i dag fossil, dvs den er tørrlagt og er avskåret fra vannet som en gang skapte den.

Innerst i grotten og dagslyset slipper inn fra en sprekk i taket. Grotten er fin å søke ly i dersom være skulle vise seg fra sin aller værste side =)

Blokktinden

2009-08-29T14:17:00.000-07:00

Blokktinden ligger plassert mellom Tjongsfjorden og Værangfjorden i Rødøy kommune og er et av de mest spektakulære fjell på Helgelandskysten. Fjellet stiger rett opp fra havet og er 1032 meter høyt. Fjellet har en primærfaktor på 674 meter og sekundærfaktor på 10, 3 km, målt i forhold til Hellarviktind som blir nærmeste høyere fjell.
.

Blokkinden speiler seg idylisk i Tjongsfjorden men ifølge en undersøkelse gjort av Norsk Geologisk Undersøkelse (NGU) forårsaket fjellet en gang i tiden en stor flodbølge som skyllet opp langs strendene i området. Hver vår går det ras i fjellet og buldringen høres godt på andre siden av fjorden.
.

Ruten opp til toppen. Turen starter ved Blokkvatnet på Væransiden av fjellet. Ved innerenden av vatnet skrår en østover og oppover i et gammelt inntørket elveleie. Etterhvert kommer en inn til noen små tjønn ved 500 moh i Blokk Østerdalen. Herfra går turen rett opp til en kan se ned i fjorden på andre siden. Herfra er det bare å følge vardene som noen har satt hele veien opp mot toppen.

Utsikten fra Blokkvatnet og opp mot toppen som ruver 1 km opp. Tåka måtte jo selvsagt tildekke toppen i det jeg var klar til å forsere motbakken :P

Oppe i Blokk Østerdalen. Turen videre opp til toppen, går i en forfriskende motbakke =)

Deler av Blokk Østerdalen, Lille Blokktinden ligger også skjult i tåka.

Herlig å komme opp til vardene på toppen av Blokktinden og puste inn frisk fjelluft med det lave oksygen innholdet som finnes over tusen meter =)

Over skyene er himmelen alltid blå sier ordtaket og her er det ingen unntak. Tåka lå å sperret for utsikten over de lavere liggende områdene. Irriterende men sånn er det av og til.

Utsikten ned mot Rommeldalen og Tjongsfjorden.

I Jervens rike =)

2009-08-26T11:26:00.000-07:00

Rago (Storskog-Rago) er en bitteliten Nasjonalpark på 171 km2, som ligger i Sørforld kommune i Nordland. Den ble opprettet i 1971 for å "representere et uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv". Rago grenser opp til de Svenske nasjonalparkene Sarek, Padjelanta og Stora Sjöfallet, og tilsammen utgjør de fire parkene 5700 km2.

Rago preges av et vilt og praktful fjellandskap med med dype daler, gammel furuskog, buktende elver, fossefall og store steinblokker. Det sies også at Jerven liker seg ekstra godt blant de ville fjellene og har sine hi og jaktområder her =)

.

En av inngangen til Rago starter ved parkeringsplassen i Lakshola. Her går det sti inn til Storskoghytta ved Storskogvatnet. Stien deler seg der og en kan enten gå over til Sverige eller tilbake til Laksehola via Litlverivatnet.

.

Ruta gjennom Rago, fra Laksehola via Storskoghytta til Litlverivassfossen og videre tilbake. En distanse på ca 25 km.

Hengebruen over Laksåga, elva som renner ned til Lakshola. Regnet lavet ned i det jeg entret Nasjonalparken.

Vannet i elva er grønt og klart. Ferden videre går opp den bratte og polerte skråningen i Nordskardet.

Endelig oppe på Nordskardet. Elva bukter seg i late svinger gjennom Storforsneset.

De førsteglimt av den imponerende Litlverivassfossen viser seg. Fossefallet ramler 220 meter ned.

Naustet til Storskoghytta ved Storskogvatnet.

Gammel furuskog preger Rago.

Vill natur, store granittblokker liger strødd rundomkring. Det er forekomster av sølv og bly i Rago og det ble drevet gruvedrift i området fra 1916-1918, kanskje stammer navnet til Sølvskardet fra den tiden.

Fjellkjeden langs Sølvskardvatnan er mektige og strekker seg helt mot grensen til Sverige. Høyeste toppen kalles Rago (Ragotjahkka) og er 1312 moh.

Hengebrua ved utløpet av Litlverivatnet, her strømmer den flotte Litlverivassfossen ned og ender opp 220 m lengre ned i dalen.

Utsikt mot Storfossen, Litlverivassfossen ender opp ettehvert opp i Lakshola.

Hele Litlverivassfossen i ett. Imponerende skue, ikke annet å si om den saken.

Storskogdalen og Sølvskardet.

Bjørnhatten i Gildeskål

2009-08-25T11:39:00.000-07:00

Gildeskål kommune har i likhet med sine nabokommuner, også kastet seg på fjelltrimbølgen. Bjørnhatten er årets høyeste fjelltrimposten og den strekker seg 901 moh.
.

Bjørnhatten konkurerer med med mektige tinder om å være høyest men blir slått av Stortinden 1108 moh og Småtindan som alle ligger over 1000 moh. Memaurtinden slår dem alle og med sine 1332 moh er den Gildeskåls høyeste topp.

.

Turen opp starter ved kraftstasjonen ved Øvre Forsvann på Sundsfjordfjellet. Når trappene er forsert så er det bare å følge ryggen langs Sokumvatnet og videre rett opp på toppen.

1100 trappetrinn rett opp langs rørgata, spiser opp 200 høydemeter i en jafs :P

Utsikten fra toppen og ned mot Sokumvatnet
.

Breathtaking view, ikke annet å si om den saken. Nydelig å nyte medbrakt lunch i sånne omgivelser =)

Nyken i Nyksund

2009-08-25T11:20:00.000-07:00

Nyksund er et gammelt fiskevær som ligger på Nyksundøya langt nord i Vesterålen. På begynnelsen av nittenhundre tallet var Nyksund et av de største fiskeværene i Vesterålen, men ble avfolket på 1970 tallet. Forfallet satte sitt grep på det engang så velholdte fiskeværet og ble etterhvert en spøkelsesby.

Toppen "Nyken" ligger og skuer over Nyksund og fiskefeltene i Vesterålen, og den måtte jo selvsagt besøkes :-)
.

Utsikten fra Nyken og ned mot øyene som danner Nyksund. Stedet har i de senere år opplevd en oppblomstring og har i dag flere fastboende sjeler.

Noen av de gamle bryggene i Nyksund.

Feskvatnet på Glomfjellet

2009-07-26T08:27:00.000-07:00

Fiskvatnet er et av de store vannene som ligger helt øst på Glomfjellet. Glomfjord Jeger og Fiskeforening har hytte her, noe som gjør Fiskvatn til et perfekt utgangspunk for rekreasjonsturer i området.
.

På vei ned mot Fiskvannshytta. Brearmen Reinkalvfonna i bakgrunnen.

Ivrige Ørretfiskere samlet foran bålet på Saravatn, Thomas, Ståle, Pondus og Jonas. Ørreten var ikke tilgjengelig på det tidspunktet da bildet ble tatt :P

Bålkos og kaffekok i Bestefar Nordmos gamle svartkjel =) Vår gode venn Heyerdal satte sitt preg på kaffen og gjorde den ekstra god ;-)

Elva fra Saravatn har gravd et skikkelig elveleie på sin ferd mot Fiskvatn. Stien til Seglvatn går over Jordbrua.

Kafferast ved Lako. Fin utsikt mot Storruffen.

Perfekt å legge en båt i et naturlig naust i en bergklippe. Fint sted å søke ly hvis været skulle bli ille =)

Elva fra Sundvatn renner i strie stømmer ned i Forsvann og videre til kraft turbinene i Sundsfjorden. Mytje lys og varme hentes på Glomfjellet =)
.

Kafferast og bålkos ved Seglvatn.

Ola og Per var to brødre som bodde i en liten gamme ved innerenden av Seglvatn. Resten av gamma stå fortsatt og et besøk på historisk grunn ved Gamhaugen er fint. Ikke store plassen de hadde å boltre seg på.

Hadde kanskje gjort seg med et strøk maling :P

Lazy days @ Konrad

2009-07-25T08:20:00.000-07:00

Konradvann er en perle som ligger en times gange fra parkeringsplassen ved Storglommvass dammen. Terrenget er lett å ferdes i og nydelige omgivelsene gir positive innrykk i sjelen =)
.

På veien til Konrad og rett ved inngangen til Stendalen ligger Hørnquist tjønna. Navnet har den fått etter en svensk rallar som var meget aktiv på fjellet i den tiden da den første kraftutbyggingen fant sted i Glomfjord.
.

Åpningen til Stendalen.

Endelig åpenbarer Konradvann seg =)

Godt å slappe av litt etter en hard fiskeøkt :P

Ørret fisker Skogstad prøver å drikke Rosenvann tomt i håp om å lettere tilkomst til stor Ørreten som angivelig skal holde til der :P

Det forbudte fjell

2009-07-22T08:20:00.000-07:00

Høye alpine topper stiger til værs i fjellmassivet som ligger mellom Bjærangsfjorden og Glomfjorden. Kjelddalstinden er 1027 moh og dermed en av de høyeste i området.
.
Den enkleste veien opp starter ved havnivå i Kjelddalen i Bjærangsfjorden og motbakken er lang og seig hele veien opp =)
.

Halveis oppe i lia, utsikten vestover sperres av kvasse tinder =)

Merkelige formasjoner i fjellet.

Endelig oppe og utsikten østover åpenbarer seg i form av en imponerende tinderekke =)

Ned mot Kjelddalen, fjellet er på langt nær finslipt.

Slagfjellkjølen med 940 moh som høyeste punk. Meløya i det fjerne.

Utsikten fra Slagfjellkjølen og ned mot Ørnes og Neverdal. Tindene 860 og 848 lokker fristende =)

Alpelandsbyen Glomfjord omkranset av store fjell innerst i fjorden.

Horn's no. 1

2009-07-22T07:09:00.000-07:00

Glomfjelle består av et platå med 200 m2 kilometer med kalkstein/marmor som strekker seg fra Storglomvann i sør, Beiarfjellene i øst, Sokumfjellene i nord og Ruffen i vest. Forvitringen av kalksteinen har gjennom tiden skapt mange mange grotter i området og utforskning av disse er en aktivitet som er spennende så det holder =)
.

Horn no 1, eller Jan grotta som den kalles lokalt, ligger ti minutters gange fra parkeringsplassen på Navnløs. Inngangen er vestvendt og med sine 220 meter er grotten en av de lengste som er kjent og kartlagt på Glomfjellet. Grotten ble kartagt i 1947 av Gunnar Horn og går derfor under navnet Horns no 1.
.

På vei inn i den steinfylte åpningen. Mørket lurer inn i det fjerne :P
.

Et godt stykke inn er det et lite parti med opprevne marmorblokker som må forseres. Et lite vindu gir et lite solgløtt inn i den ellers så mørke og stille grotten.

Det trangeste partiet i grotten. En steindunge på et titals meter blokkerer delvis ferdselen videre inn. Med lav gange og litt pågangsmot og lite klaustrofobi går det helt fint å forsere hindringen og fortsette ferden inn i grotten.

En liten bekk renner inn i grotten like før bunnen nåes og et vannspeil sperrer videre passasje og bunnen er nådd. Det gir en spesiell opplevelse å slå av hodelykten og bare nyte bekkens klukking dypt inne i grotten =)

På vei tilbake. Det føles godt å se dagslyset skinne gjennom åpningen =)

Snøtinden @ Svartisen

2009-06-17T23:25:00.000-07:00

Snøtinden er den høyeste toppen på Svartisen og stikker 1594 meter til værs og den kan sees fra stort sett alle deler av vestbreen. Fristen til å bestige den har vært mer en stor og toppen har plaget meg i mange år.

Jeg føler det nesten like hardt som den kjente fjellklatreren og friluftsmannen Peter Wezzel Zapffe uttryke om Stetinden : "Jeg ligger og kjender at jeg hater dette forbandede fjeld, fordi det har magt over mitt sind."
.
En tidlig torsdagsmorgen kikket jeg ut vinduet og konstaterte at yr hadde atter en gang bommet på værmeldingen, solen skinte fra skyfri himmel. Det var bare å finne frem fjellskiene, pakke sekken og stikke til fjells. Snøtinden skulle bestiges.
.

På toppen av Holmvassdammen. Storglomvatnet er gått opp.

Holmvassdammen er et godt utgangspunkt for å gå inn på breen på en sikker måte. Iskanten ligger rett opp i dalen og Snøtinden ligger ca 19 km sør/øst for dammen.

Høytrykket i Rødøy lå å stanget vekk lavtrykket som lå lenger nord. Store skyer fløt over himmelen.

Tretten-null-to høgda i sikte. Hegelandsbukken til venstre i bildet.

Midt ute på breen og mange kilometer igjen, men Snøtinden rykker stadig frem :-)

Meterologisk institutt har en målestasjon ved foten av Snøtinden i 1350 meters høyde. Det er kanskje denne stasjonen som er kilde til alle feilmeldingene yr.no legger ut :P

Sjarmør etappen igjen og siste motbakke før toppen. Høytrykket er i ferd med å tape for skymassivet som lurte lengre nord i landet. Tåken måtte selvsagt legge seg i det jeg var nesten på toppen :P

Endelig oppe og tilslørt utsikt mot naboen Grytinden og Glomdalen åpenbarer seg.

Utsikten sør/vest over mot Nordfjorden og Rødøy.
.

Nede fra toppen og det er bare den lange mot tretten-null-to høgda igjen og videre hjemover.

Det hører med til historien at når jeg var kommet et godt stykke på hjemveien så lettet tåka og skyene forsvan som dugg for solen =)

Rødøyløva

2009-06-17T06:42:00.000-07:00

Rødøyløva er en 443 m høy sfinx som ligger å vokter sitt rike langs skipsleia i Rødøybassenget. Den har form som en liggende løve og er et kjent landemerke på Helgeland. Turen opp starter ved Klokkargården på Rødøya, og et besøk på Klokkargården til Malin er i seg selv verdt et besøk =)
.

Mytene og sagnet om hvordan fjellene i Nordland kom til er en spennende fortelling og Rødøyløva har sin plass i sagnet. Den lå på vakt med hevet hode og lyttet i undring da Lekamøya og de syv søstre prøvde å rømme fra Hestmannen. Hestmannen skulle ha Lekamøya og skjøt til slutt en pil etter henne da han innså at han ikke fikk tak i henne. Sømnakongen kastet hatten sin foran pilen og således ble hullet i Torghatten dannet.

Vårnatten i Nordland er kort og sola rant over kystranden og dannet fjell av trollene der de sto. Lekamøya på Leka, Torghatten ved Brønnøysund, De Syv Søstre på Alsten i Alstahaug, Hestmannen i Lurøy - rett på Polarsirkelen, Rødøyløva ved Rødøy, Landego ved Bodø, Suliskongen ved riksgrensen til Sverige - og Vågakallen, høyt i sin stol over Vestfjorden.

Imopnerende fjellside. Rødøyløva har et kraftig overheng og flere base hoppere har hoppet ut fra veggen. Det kribler godt i magen når en står å kikker 400 m rett ned

Tjongsfjorden. Helgelandsbukken skimtes i det fjerne.

Bolga med sine mange øyer og vær.

Utsikten fra toppen av løva er noe av det mest spektakulære jeg har sett på lang tid. Det er det ikke mange fjell som sperrer utsikten sør/vest over. Her får en et enormt rundskue og en smakebit over noen av de mange tusen øyene Helgelandskysten har å by på. =)

Tinderangling på Åmnes

2009-06-17T05:18:00.000-07:00

Åmøya stikker langt ut i havet og toppene her gir en imponerende utsikt over øyene og fjordene i området. Risnestinden 648 moh og Skardstinden 641 moh er de høyeste toppene og ligger på den østre delen av øya.
.
Utsikt mot Åmøya. Halsa ligger i forgrunnen.
.

Turen opp startet rett øst for broforbindelsen mellom Åmnes og Grønøya og videre opp ryggen. Siden jeg først tok turen opp så tok jeg like godt alle toppene på østsiden av øya :-)

Oppe på toppen av Risnestinden. Utsikten østover og innover Holandsfjorden og Svartisen. Esvika og Halsa ligger nærmest i bildet.

Den grønne øy nærmest og Meløya som neste. Fint er det :-)

Bolga med sine småøyer ligger ute i havet.

De fire tindene sett fra "baksiden"

Breitinden 727 moh

2009-06-08T14:33:00.000-07:00

Reipå er fra naturens side velsignet med mange flotte topper, og Breitinden er ikke noe untak. Den ligger å strekker seg mot himmelen like ved Rv-17.
.

En fjelltrimkasse er plassert i et dalsøkke øst for toppen og det gir jo en ypperlig mulighet til å besøke fjelltrimposten og å stryke en ny tinde fra listen :-)
.

Utsikten østover et godt stykke opp i lia. Spanlivatnet og Eitertinden i bakgrunnen.

En ensom rype satt å nøt det gode været og utsikten over Gåsvær og Hornneset :-)

Endelig oppe på toppen. Jeg fikk nesten en tåre i øyekroken da jeg så at noen hadde plantet det Norske flagg i varden, men så kom jeg på at jeg er jo født uten tårekanaler :P

Skjeggen ruver i bakgrunnen.

H-839

2009-06-02T08:21:00.001-07:00

H-839 ligger rett øst for Svalvatnet på Glomfjellet og er den nest høyeste toppen på Meløy kommunes' fjelltrim. Turen startet ved Storglomvassdammen og går i lett fint terreng sør for Sandvatnan før en dreier opp langs ryggen.

Toppen rett frem. Isen på store Sandvatn er ikke gått opp enda.
.

Panorama bilde fra toppen, vinkelen er ca 240 grader. Storglomvatn til venstre og Segl vatn helt til høyre. Nydelig rundskue fra toppen :-)

Østre Reben 1000 moh

2009-06-02T07:35:00.001-07:00

Reben er en av toppene som omkranser Glomfjord og turen opp starter på histoisk grunn. På Fykan starter nemlig den gamle anleggstien som Rallarene brukte da den første kraftutbyggingen fant sted tidlig på nittenhundretallet.

Rett ved starten av Rallarstia finner en også hellerisninger som en antar er 8-9500 år gamle. Helleristningene er dyrefigurer i tilnærmet fullstørrelse som er slipt inn i fjellet.

Toppen på Østre Reben ligger omkranset i tåke.
.

Langs den gamle Rallarstia finner en det gamle anleggskontoret "Holdenbrakka" som ligger mellom to store steiner. Kampesteinene danner et naturlig hulrom og det var jo sikkert meget praktisk å opprette et kontor i steinblokkene langs Rallarstia :-)

Utsikten over Glomfjorden fra Rallarstias høyeste punkt. Papphuset ligger til høyre i bildet.

Glomneset

2009-05-22T15:25:00.000-07:00

Startskuddet for Fjelltrimmen 2009 er avfyrt og 16 røde postkasser er satt ut til glede for trimglade beboere i Meløy. Glomneset er den laveste av årets poster og ligger bare 2 moh.Jeg finner det helt naturlig å starte sankingen av fjelltrimposter der:-)
.

Fyrlykta på Glomneset.
.

Skogsbrannen herjet Glomneset for noen år siden ødela mye vegetasjon. Mange monumenter etter brannen står igjen langs stien.

Men alpinsesongen var slettes ikke over :P

2009-04-29T08:12:00.000-07:00

Ingenting slår følelsen av å stå opp en tidlig morgen å kikke ut forventningsfult ut av vinduet etter flere dager med snø, for deretter å konstantere at solen skinner fra skyfri himmel.

Da er d bare en ting å gjøre, pakke sekken, finne frem feller og storskian og stikke til fjells. Snøen har i den siste månden krøpet lengre opp i høyden og en må derfor stikke litt lengre opp for å finne den fine snøen. Middagstuva pleier å være et sikker stikk i så henseende :-)

Nesten oppe på toppen av Middagstuva som ligger 1236 meter over havet. Et fint utgangspunk for å nå toppen er ved utløpet av den første tunnelen til fjelleveien på Fykan. Snøen er perfekt på breen og opp ryggen på Tuva :-)
.

Endelig oppe ved varden på toppen av tuva. Alpelandsbyen Glomfjord skimtes i bakgrunnen.
.

Etter litt kvalitetstid i utsikten og med en god kopp kakao innenbords, såer det bare å sette utenfor. Nydelig styresnø nedover breen. Sånne nydelige dager brennes fast i minnet i lang tid :-)

På tur langs grensen :-)

2009-04-28T03:23:00.001-07:00

Fjelltopper er ofte brukt som grensemarkering og grensen mellom Rødøy og Meløy er ikke noe unntak. Kommune grensen går langs de høye fjelltoppene i øst og ned til de langt lavere toppene i vest. En formidagstur langs deler av grensen er en fin måte å bruke dagen på.
.

Blåstfjell, Melfjell og Teppfjellet (fra venstre mot høyre) ligger midt på Tjongsfjordhalvøya og fungerer utmerket som kommune grense mellom Rødøy og Meløy.
.

Havørna sirkler rundt toppen av Teppfjelle på jakt etter et lettvint måltid.
.
Utsikten østover, mektige tinder strekker seg mot himmelen.

Blokktinden med sin karakteristiske steinur. Hvert år raser det ut store mengder stein fra fjellet. Dalen til venstre for Blokktinden kalles "Rommeldalen" ikke helt uten grunn.

Utikten over deler av øyriket i Rødøy. Rødøyløva strekker sine lange poter ut i havet. Varden på Blåsfjell nærmest.

Tretten-null-to-høgda :-)

2009-04-10T05:25:00.000-07:00

Tretten-null-to høgda er en Nunatak som stikker opp av Svartisen og den må passeres for å komme til Snøtinden og Tåkeheimen/Helgelandsbukken fra Glomfjordsiden. Navnet tretten-null-to høgda gjenspeiler nok høyden på toppen i en svunnen tid, men høyden på toppen er bare 1276 moh. Turen starter fra utløpet av den første tunellen på fjellveien fra Fykan og i luftlinje er det ca 9 km til toppen.

Tåken la seg over breen på vei opp mot H-1302. Gps'en ga god tilbakemelding om hvor jeg skulle gå og ren Nord-Norsk stahet overtalte meg til å fortsette. Heldigvis kom jeg over tåkelaget og fikk sol fra skyfri himmel som belønning :-)

Tretten-null-to høgda begynner å nærme seg. Nydelig pudderføre på breen :-)

Ensomt skispor over isen. H-1260 i det fjerne.
.

Utsikten fra toppen mot sør/øst. Snøtinden med sine 1594 moh er den høyeste toppen på Svartisen. Den må jo bare besøkes :-)

Navnet "Svartisen" er jo egentlig litt rart når en ser den rene hvithet i snøen som ligger over isplatået. Fargen svart er jo totalt fraværet her oppe. Kan tenkes at det er breisen/blåisen i bretungene som har opphavet til navnet på breen.
.

Helgelandsbukken i solnedgang, ubeskrivelig vakkert :-)